Onsdagsutsynet uke 19
Uken som var:
Bruktboligmarkedet har roet seg
Tirsdag denne uken publiserte Eiendom Norge sin boligprisstatistikk. Boligprisene falt 0,2 prosent sesongjustert fra mars til april, ifølge Utviklingen kom etter flat utvikling i mars, og kraftig boligprisvekst i januar og februar. Korrigert for sesongvariasjoner var boligprisene 2,0 prosent høyere enn i desember, og 5,9 prosent høyere enn i april i fjor.
Antall omsetninger var fortsatt på et høyt nivå i april. Det kjøpes og selges mange boliger. Likevel vitner tallene om et roligere og mer avventende marked nå enn i årets første to måneder. Utviklingen skyldes trolig økt usikkerhet i befolkningen om inflasjons- og renteutviklingen. NBBLs Boligmarkedsbarometer viser at husholdningene har gått fra å tro på lavere renter til å vente uendrede renter de neste 12 månedene. Mange venter nå også at renten settes opp det neste året.
I Oslo falt boligprisene med 0,6 prosent både i mars og april. Også Bergen, Kristiansand og Tromsø hadde boligprisnedgang i april. Det siste året peker imidlertid Bergen og Stavanger seg ut med svært sterk prisvekst, på henholdsvis 11,1 og 13,5 prosent. I Oslo har boligprisene økt mindre enn landsgjennomsnittet det siste året, med tolvmånedersvekst på 4,9 prosent i april.
Fortsatt lav arbeidsledighet
Den registrerte arbeidsledigheten holder seg nokså lav, ifølge tall fra NAV som kom i forrige uke. Arbeidsledighetsraten var 2,0 prosent i april. Statistikken gjennomgår for tiden endringer i kildegrunnlag. Tallene for april er derfor ikke helt sammenlignbare med mars, og det er heller ikke publisert sesongjusterte data for april. NAV oppgir imidlertid i pressemeldingen at arbeidsledigheten har utviklet seg stabilt den siste måneden.
Arbeidsledigheten falt til 2,0 prosent i første kvartal, etter å ha holdt seg på 2,1 prosent gjennom høsten i fjor. Arbeidsledigheten nådde sitt laveste sommeren 2022, på 1,6 prosent, etter å ha falt kraftig da økonomien hentet seg inn etter korona-pandemien. Siden økte arbeidsledigheten gradvis frem til sommeren i fjor, i takt med at veksten i norsk økonomi var svak.
Svakere vekst i amerikansk økonomi
Ferske BNP-tall fra USA viser at den amerikanske økonomien krympet 0,3 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år, målt som årlig rate. Den svake utviklingen følger etter sterk vekst gjennom fjoråret.
Lavere etterspørsel fra offentlig forvaltning bidro til nedgangen. President Trumps handelspolitikk fikk også utslag i BNP i første kvartal. Amerikanske bedrifter fikk hastverk med å kjøpe varer fra utlandet i forkant av innføringen av de omfattende tollsatsene. Importen av varer og tjenester til USA økte dermed med hele 41 prosent i første kvartal. Amerikanerne dreide etterspørselen mot utlandet, en utvikling som ikke ble motsvart av en tilsvarende økning i amerikansk eksport, og dermed falt produksjonen i amerikanske bedrifter litt i første kvartal.
Jobbveksten i USA avtok også litt fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år. I april overrasket imidlertid jobbveksten på oppsiden, med 177 000 nye stillinger. Dette var klart sterkere enn forventet. Arbeidsledigheten i USA har holdt seg på 4,2 prosent de siste to månedene. Dette er to tideler høyere enn i januar, men fortsatt lavt i historisk sammenheng.
Uken som kommer:
Rentebeslutning Norges Bank
Torsdag denne uka kunngjøres Norges Banks rentebeslutning. Dette er et såkalt mellommøte, der det ikke publiseres nye prognoser for økonomien og renteutviklingen fremover.
Det er bredt forventet at Norges Bank vil holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent på torsdag. Spenningen knytter seg til signalene som måtte komme om utsiktene videre. På pressekonferansen i mars lød budskapet slik: «Det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året».
I mars valgte Norges Bank å holde renten uendret på 4,5 prosent, til tross for at de i januar hadde sagt at renten trolig ville settes ned. Det viktigste årsaken var utsikter til høyere inflasjon i år enn først anslått. Sentralbanken oppjusterte samtidig sin prognose for den underliggende konsumprisveksten i 2025 fra 2,7 prosent i desember til 3,4 prosent i mars.
Norges Banks rentebane fra mars indikerte to rentekutt i løpet av høsten i år. Siden mars-beslutningen har norsk økonomi utviklet seg nokså i tråd med sentralbankens forventning. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE endte på 3,4 prosent i mars, slik som sentralbanken hadde sett for seg. Valutakursen har imidlertid svekket seg litt i perioden. Samlet peker bildet mot at det neppe blir noe rentekutt før sommeren, men at vi kanskje får et kutt eller to før året er omme.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 886 43