Forslag om endringer i plansystemet og utbyggingsavtaler

Områdemodellen som foreslås bygger på etablert praksis. Infrastrukturen som private kan pålegges å finansiere vil bli det samme som dagens utbyggingsavtale, det vil si vei, vann, avløp parker/friområder mv. Den store forskjellen fra dagens system er at størrelsen på private bidrag kan fastsettes i reguleringsplan. Samtidig opprettholder departementet dagens modell, og overlater valg av modell til kommunen.

Lengre tid, men økt forutsigbarhet

Forslaget innebærer kostnadsberegninger på et tidligere nivå i planleggingen enn i dag. Det kan føre til at det tar lengre tid før planen vedtas. Samtidig vil forutsigbarheten øke, fordi informasjon om kostnadene som belastes utbyggere vil bli kjent tidligere i planprosessen.

– NBBL er fornøyd med at Kommunal- og regionaldepartementet tar et skritt videre mot enklere og mer forutsigbar planlegging. Tydeligere rammer for kostnadsfordeling mellom kommunen og private har vært etterlyst de siste 20 år. Så mer forutsigbarhet er bra, men vi etterlyser fortsatt en veileder og avklaring av hva begrepene «nødvendig» og «forholdsmessig» rommer når det kommer til rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler, sier administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen.

Det hadde også blitt billigere å bygge boliger, og vært en klar fordel å likebehandle private og offentlige utbyggere med tanke på MVA-kompensasjon i de tilfeller boligbyggere pålegges å opparbeide offentlig infrastruktur.

– Det finnes godkjente modeller for dette, men så langt har det vært valgfritt om kommunene benytter dem, sier Fredriksen.

Boligbyggelagene er avhengig av klargjøring av hva utbyggere kan pålegges. At flere saker havner i Høyesterett er et sykdomstegn ved regelverk og praksis.

– Det er lov å håpe at forslaget gjør dette tydeligere enn i dag, slik at vi unngår denne type konflikt, avslutter Fredriksen.

Forslaget inneholder også andre endringer

Det er blant annet endringer som skal gi mer effektiv planlegging og gjennomføring av prosjekter i utbygde områder, såkalte transformasjonsprosjekter. Og endringer i statlige planretningslinjer hvor kommunene skal kunne vurdere om rehabilitering og gjenbruk av bygninger er en mer bærekraftig løsning enn riving og nyoppføring.