Norges første grønne rehabiliteringslån til Bonord-borettslag
Takket være en ildsjel i Bonord får Krokelva borettslag landets første «grønne rehabiliteringslån» fra DNB på 125 millioner kroner, med lengre løpetid enn vanlig og redusert rente.
– Krokelva er det første prosjektet etter ny metodikk som vi har etablert for rehabilitering av boligselskaper. Den helhetlige tenkningen, og at man har et styre og beboere som er villige til å satse, er utrolig inspirerende! Prosessen med beboerne har også vært utrolig god. I tillegg har vi lært mye av prosessen, som vi har tatt med til neste prosjekt. Målet er hele tiden å forbedre metodikken, forteller prosjektleder og primus motor, Rune Wara fra Bonord.
Sterkt fokus på materialvalg
I 2019 vedtok borettslaget med sine 149 enheter et låneopptak med en ramme på 130 millioner. Prosjektet har tatt for seg utskifting av alle vinduer, etterisolering, og har innført balansert ventilasjon. I tillegg er det bygget nye boder og inngangsparti, og 4-roms leilighetene har fått nye, store balkonger. Prosjektet har hatt stort fokus på miljø og energi, og har tidligere også oppnådd over seks millioner i støtte fra Enova.
Det er gjennomgående brukt materialer som har lang levetid, og som i stor grad er vedlikeholdsfrie. Dette står også sentralt i totaløkonomien i prosjektet.
– Bærekraft og fokus på miljø står sentralt hos Bonord, og skal være et viktig bidrag fra oss til det grønne skiftet. Det betyr også at vi har måttet retenke hvordan vi gjør ting når vi gjør større rehabiliteringsprosjekter. Ombruk og fokus på energi er viktige stikkord i så henseende, sier Wara.
Krav til energisparing
DNB er samarbeidspartner og långiver for en stor del av Bonords forvaltede boligselskaper. DNB gir store gunstige lån med lengre lånetid og redusert rente dersom rehabiliteringen av bygg gjøres på en bærekraftig måte. Deriblant må rehabiliterte bygg dokumentere en energisparing på minst 30 prosent.
– DNB har vært en viktig medspiller og rådgiver for oss både i dette, og prosjekter i etterkant. En sentral del av metodikken for denne typen prosjekter er å skape forutsigbarhet for boligselskapet og beboerne gjennom nøye planlegging av prosjektets økonomi. Her har Bonord et unikt konkurransefortrinn gjennom bredden vi har med gode samarbeidspartnere, og ikke minst siviløkonomer og dyktige ingeniører internt, sier Wara.
Positiv miljøpåvirkning
80 prosent av boligene som vil være bebodd i 2050 er allerede bygget i dag. Betydningen av dette er at rehabilitering av eksisterende boligmasse blir sentralt, da dette gir et vesentlig lavere miljøavtrykk enn det å bygge nytt. Ved å forlenge levetiden gjennom oppgradering og ombruk av bygningsmaterialer, vil den totale mengden av utslipp kunne gå vesentlig ned.
Norske boligbyggelag har siden krigen bygget 23 prosent av alle boliger i Norge. Potensialet for betydelig positiv miljøpåvirkning gjennom rehabilitering er svært stor. Prosjektleder Wara er ikke i tvil om at potensialet er der.
– Vi tror helt klart dette er riktig vei å gå, og vi ser allerede flere store boligselskaper som tenker i disse baner. For Bonord sin del handler det om at vi skal være der for våre kunder, og ha den nødvendige kompetansen for å lede dem gjennom et godt prosjekt. Av denne grunn har vi også sikret oss en rekke nye medarbeidere og spesiell kompetanse innen feltet.
Saken er opprinnelig skrevet av Kim Nordli i Bonord og redigert av NBBL. Les den opprinnelige saken og intervju med styreleder i Krokelva borettslag på Bonord sine nettsider.