En egnet bolig er viktig for en god alderdom

Regjeringen har stilt seg spørsmål om hvordan de skal få dette til. Forskningsinstituttet NOVA har fått oppgaven med å finne svarene som nå foreligger i rapporten Bolig i det aldrende samfunnet - analyse av rammebetingelser for fremskaffelse av velegnede boliger for eldre.

Statlige virkemidler brukes for lite

I rapporten defineres «velegnede boliger for eldre» som en kombinasjon av god tilgjengelighet, hensiktsmessig beliggenhet og mulighet til å bo hjemme og motta (eventuelle) omsorgstjenester der. Selv om det som hovedregel forventes at den enkelte tar eget ansvar for sin bolig, har stat og kommuner flere virkemidler som kan tilrettelegge for en mer tilgjengelig boligmasse. Det handler i stor grad om ulike tilskudd og lån. Men også om Husbankens rådgivning og informasjonsarbeid overfor kommunene.

Rapporten konkluderer med at virkemidlene fungerer, men at de i liten grad blir brukt.

Lønnsomme oppgraderinger blir ikke gjennomført

De økonomiske gevinstene knyttet til at eldre blir mer selvhjulpne i egen bolig er store. Den enkelte er selv ansvarlig for dette, mens en stor del av gevinsten tilfaller kommunen.

Rapporten konkluderer med at dette kan føre til at samfunnsøkonomisk lønnsomme oppgraderinger ikke blir gjennomført, fordi den enkelte eldre ikke har tilstrekkelig incitament til å gjennomføre tiltaket.

Boligbyggelagenes bidrag i prosjektet

Boligbyggelagene og NBBL har sammen med kommuner, byggebransjen og offentlige instanser bidratt med innspill til prosjektet. Her oppsummerer vi noen spørsmål og svar fra bransjen, inkludert fra boligbyggelag:

Hvordan bidrar bolig- og byggenæringen til velegnede boliger som tilfredsstiller eldre og seniorers behov og preferanser?

- Det viktigste bidraget er byggingen leiligheter med god tilgjengelighet i sentrumsnære områder. Få oppgir at en viktig målgruppen for boligene er eldre og seniorer med «under gjennomsnittlig kjøpekraft».

I hvilken grad bygger private bedrifter og boligbyggelag leilighetsbygg med fellesfunksjoner (eks. trimrom, fellesarealer, kjøkken, utleieleilighet etc.)

- 43 prosent svarer de bygger boliger med fellesfunksjoner rettet mot eldre og seniorer(50+) i «stor grad», «noen grad» eller har konkrete planer.

Hvor stort potensiale for samarbeid mellom private og offentlige når det gjelder produksjon av leilighetsbygg med fellesfunksjoner velegnet for eldre?

- Hvis det offentlige hadde redusert risikoen ved bygging av slike boliger, ville et stort flertall av utbyggere vært interessert i å bygge slike bygg.

I hvilken grad bør det offentlig støtte boliger med fellesfunksjoner rettet mot eldre eller seniorer på det ordinære markedet?

- Ikke ett svar. Det kan både argumenteres for at dette bør markedet løse. Men samtidig kan det også sees på som markedssvikt at det er relativt få boliger med fellesfunksjoner, siden slike boliger reduserer offentlige utgifter og øker mange eldres livskvalitet. Ett svar kan være at det offentlige kan yte støtte til fellesareal som kan omfatte flere boligprosjekt.

I hvilken grad bygger private småhus med alle hovedfunksjoner på ett plan? Og i hvilken grad stiller kommunene krav om at alle nye småhus må ha disse funksjonene på ett plan?

- 50 prosent svarer i «stor» eller «noen» grad. 40 prosent bygger der kommunen i «stor» eller «noen» grad stiller dette som krav. Mange svarer «vet ikke».

I hvilken grad har næringen kompetanse på rehabilitering og ombygging av blokker og eneboliger? Hva kan evt. gjøres for å øke kompetansen – og spesielt for å gi råd boligeiere? Hva er suksesskriteriene og barrierene for vellykkede oppgraderinger?

- Spesielt boligbyggelag oppgir å ha relativt høy kompetanse på rehabiliteringer. Det er ikke kompetansen som er utfordringen men beboermotstand (økning i felleskostnader), vanskelig for sameier å få lån og etterlevelse av kravene i TEK 2017.