Onsdagsutsynet uke 45
Uken som var:
Arbeidsledigheten økte litt i oktober
Justert for sesongvariasjoner økte den registrerte arbeidsledigheten med 0,1 prosentpoeng, til 2,2 prosent i oktober, ifølge Navs siste arbeidsmarkedstall. Siden januar i år har antallet helt ledige steget med 3000, til 64.700 i oktober i år.
Norges Bank anslo i september at arbeidsledigheten vil øke litt, til 2,2 prosent i løpet av året, men ikke før i desember. Økningen i oktober var riktignok marginal og vil trolig ikke endre sentralbankens syn på den økonomiske utviklingen.
Antallet utlyste, ledige stillinger har avtatt det siste året. I oktober var det 7 prosent færre ledige stillinger enn i samme periode i fjor, slik Nav måler dette. Sammenlignet med årene før pandemien er likevel antallet ledige stillinger på et høyt nivå.
Mens Navs tall for registrert ledighet bare har vist en svak økning så langt i år, viser SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) en tydeligere oppgang. Ifølge AKU var arbeidsledigheten 4,7 prosent i september, opp fra 4,1 prosent ved årets begynnelse. Økningen i AKU-ledigheten skyldes særlig høyere rapportert arbeidsledighet blant unge i alderen 15 til 24 år. Samtidig har sysselsettingen i denne aldersgruppen også økt gjennom året, noe som tyder på at det samlede arbeidstilbudet blant unge har vokst. En forklaring på den nokså kraftige økningen kan altså være at flere unge har kommet inn i arbeidsmarkedet, ikke at etterspørselen etter unge arbeidstakere har avtatt.
Rentekutt i USA
Den amerikanske sentralbanken kuttet styringsrenten med 25 basispunkter onsdag i forrige uke, til intervallet 3,75-4,00 prosent. Rentekuttet kom etter et tilsvarende kutt i september, og var bredt forventet på forhånd. Federal Reserve-sjef Jerome Powell begrunnet kuttet med at aktivitetsveksten er moderat, men at nedsiderisikoen har forsterket seg de siste månedene.
BNP-veksten i USA holdt seg moderat i første halvår, med et gjennomsnitt på 1,6 prosent i årets to første kvartaler, målt som årlig rate. Situasjonen på arbeidsmarkedet har imidlertid blitt kjøligere. Sysselsettingsveksten har vært svak siden mai i år, og arbeidsledigheten har økt, til 4,3 prosent i august. Inflasjonen har samtidig tatt seg forsiktig opp, og var 3,0 prosent i september.
På pressekonferansen beskrev Powell situasjonen med lavere vekst og høyere inflasjon som krevende, da disse faktorene trekker i hver sin retning for renten. Usikkerheten vurderes som forhøyet, noe nedstengingen av den føderale staten og dermed manglende statistikkgrunnlag bidrar til.
Før rentemøtet i oktober hadde markedet priset inn 90 prosent sannsynlighet for et ytterligere rentekutt i desember. I pressekonferansen var Powell tydelig på at et kutt ved neste møte ikke kan tas for gitt, spesielt med tanke på usikkerheten fra manglende data. Dagen etter ble sannsynligheten for et kutt redusert til 70 prosent.
Uendret rente i eurosonen
I eurosonen besluttet sentralbanken å holde renten uendret i forrige uke, på 2,0 prosent. Beslutningen var i tråd med forventningene.
Inflasjonen i eurosonen har holdt seg mellom 2,2 og 2,0 prosent de siste seks månedene. BNP-veksten har vært nokså svak i lengre tid. Arbeidsledigheten har holdt seg rundt 6,3 prosent det siste året. Mye tyder på rentebunnen i eurosonen er nådd, det speiler også prisingen i rentemarkedet.
Uken som kommer:
Rentebeslutning i Norges Bank
Det er bredt forventet at styringsrenten holdes trolig i ro på denne ukas rentemøte i Norges Bank. Dette er et såkalt mellommøte, der det ikke publiseres nye prognoser.
Norges Bank har hittil i år kuttet styringsrenten to ganger, i juni og september, fra 4,5 til 4,0 prosent. Renteprognosen fra september anslår at styringsrenten kuttes én gang i året de neste tre årene.
Boligpriser i oktober
Onsdag denne uka publiserer Eiendom Norge sin boligprisstatistikk for oktober. Etter noen måneder med flat utvikling tok boligprisveksten seg opp i august. Justert for sesongvariasjoner økte boligprisene med 0,4 prosent i september, etter en økning på 0,6 prosent måneden før.
Det ligger an til nokså høy lønnsvekst i år, høyere enn den fremforhandlede frontagsrammen på 4,4 prosent. Med inflasjonsutsiktene nær 3,0 prosent betyr det klar reallønnsøkning. Den fulle effekten av de to rentekuttene hittil i år vil vi trolig ikke se før om noen måneder. Rentebeskjeden fra Norges Bank i september var tosidig, for selv om renten ble satt ned, ble renteprognosen oppjustert. Rentenormaliseringen ser nå ut til å bli adskillig flatere enn man kunne håpe på for et år siden. Det er usikkert hvordan dette slår ut i boligmarkedet. I NBBLs boligmarkedsbarometer rapporterer husholdningene fortsatt om sterk tro på boligprisvekst det kommende året.
Kombinasjonen av lavere renter, utsikter til reallønnsvekst og optimistiske boligprisforventninger gir grunn til å forvente boligprisvekst i månedene som kommer. Vi anslår at boligprisene på landsbasis økte 0,4 prosent sesongjustert fra september til oktober.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 88 643