Hvorfor sier Arbeiderpartiet ja til pisken, men nei til gulroten
Norge skal bidra med ca. 5,5 milliarder kroner til det sosiale klimafondet frem mot 2032. Selv om fondet faller utenfor EØS-avtalen, er Norge invitert med som deltaker. Regjeringen har resolutt åpnet for å bidra til å finansiere fondet og betale milliarder til EU, men har ikke laget en plan for hvordan norske husholdninger med presset økonomi kan nyte godt av de midlene EUs sosiale klimafond tilbyr.
Når energi- og miljøkomiteen 24. mars skal gi innstilling til norsk deltakelse i det sosiale klimafondet, foreligger det et defensivt brev fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Som i andre EU-saker, er budskapet dessverre velkjent: Regjeringen trenger mer tid til «gode vurderinger av mulige målgrupper og tiltak», og vil «vente med en beslutning til vi har kommet lenger i vår vurdering».
Gitt gevinstene for en rettferdig klimaomstilling, er dette oppsiktsvekkende passivt. EUs sosiale klimafond ble vedtatt i 2023. Fristen for medlemslandenes sosiale klimaplaner var 30. juni 2025. Sverige har allerede sendt inn og fått akseptert sin plan av EU. Mens regjeringen «vurderer» går norske husholdninger og bedrifter glipp av milliarder til ENØKtiltak i bygg, bedre kollektivtilbud og andre tiltak til folk som sliter med hverdagsøkonomien.
Det er også underlig at Bjelland Eriksen skriver at det «ikke er kjent hvor stor den mulige allokeringen til Norge kan være». Våre naboland Sverige, Finland og Danmark har for lengst beregnet sine milliard-gevinster. For eksempel er Danmarks maksimale utbetaling foreløpig anslått til om lag 4 milliarder kroner.
Hvorfor er ikke Klima- og miljødepartementet i stand til å gjøre de samme regnestykkene basert på de åpne kriteriene for klimafondet?
Når Norge har forpliktet seg til å bidra med 5,5 milliarder kroner til det sosiale klimafondet, må regjeringens ambisjon være å få ut andelen Norge har rett på i henhold til fondets fastsatte fordelingskriterier. Da kan folk med dårlig råd og bedrifter gjøre fornuftige energiinvesteringer som varig reduserer kostnadene. Det er merkelig at regjeringen - som sier den vil støtte næringslivet og folk som sliter økonomisk- påfører husholdninger og bedrifter ekstra klimakostnader, uten å kjempe om midlene som skal kompensere for de negative konsekvensene.
Regjeringen må slutte å vurdere. Handlinger, ikke utsettende ord, teller: Milliardene vi betaler inn må også komme norske husholdninger og bedrifter til gode.
Forfattere:
- Bård Folke Fredriksen - administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) - Rolf Iver Mytting Hagemoen - daglig leder i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP)
- Morten Andreas Meyer – generalsekretær i Huseierne
- Truls Gulowsen – leder i Naturvernforbundet
Dette innlegget ble først publisert i Altinget 03.03.2026