Endringer i byggherreforskriften er utsatt til september – hva kan vi vente oss?

NBBL og mange andre aktører har engasjert seg i de to høringsrundene som har gått over to år. Bygge- og anleggsbransjen er ikke bare en utsatt næring for skader og ulykker. Bransjen er også særlig utsatt for useriøse arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet. Useriøse aktører ønsker å skape konkurransemessige fordeler ved å kutte i kostnadene knytte til blant annet sikkerhet.

Næringen har videre stort innslag av utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge, som er en særlig utsatt gruppe. Virksomheter som bevisst og motvillig ikke forholder seg til regelverket ved å gi utenlandske arbeidstakere ulovlige arbeidsforhold, kan vinne frem i konkurransen med seriøse aktører som nødvendigvis har større kostnader. Dette er forhold Arbeidstilsynet og aktører i bransjen har satt søkelyset på i flere år. Dette og mer om høringene kan du lese her.

Viktige tema er berørt under høringene. Her er noen av endringsforslagene vi muligens kan vente oss:

• Gjennomgående endringer i flere bestemmelser for å få  frem viktigheten av at det er byggherren som har ansvar for å tilrettelegge for kommunikasjonsflyten mellom aktørene.  Dette er i utgangspunktet bra fordi god kommunikasjon er en helt nødvendig forutsetning for å få oversikt over risikoforholdene i prosjektet og kunne sette inn relevante tiltak. NBBL har i sin høringsuttalelse imidlertid presisert at styrene i boligselskaper har svake forutsetninger for å kunne utøve aktiv og profesjonell kontroll på byggeplassene og trenger profesjonell bistand til dette. Les mer her.
• Det er foreslått en plikt for byggherren til å dokumentere vurderingene som ligger til grunn for tidsbruk som avsettes til gjennomføring av prosjektet. Mange aktører har applaudert forslaget om dokumentasjon av tidsvurderingene, fordi dette kan gi byggherren, og hans «hjelpere», et incentiv til å foreta en konkret og grundig vurdering av hva som vil være en realistisk fremdrift og tidsbruk.
• Det er foreslått en klar regel om at verken KP (kontroll av prosjekteringen), KU (kontroll av utførelsen) eller byggherrens representant kan utpekes fra de utførendes side, som er en god regel for å sikre en uavhengig vurdering.
• Det er også foreslått at KU ikke lenger må ha praktisk erfaring. Det spores endel skepsis til dette endringsforslaget. Endringen erstattes av et krav om «nødvendig kompetanse for å følge opp aktuelle risikoforhold i prosjektet». Dette kan muligens være en anvendelig regel som erstatter dagens krav om praktisk erfaring.
• Endringsforslaget setter ikke lenger krav om at byggherren skal kreve HMS-system fra de utførende. Endringen må antagelig sees i lys av at HMS-egenerklæringene kan inngi falsk trygghet. Her kommer internkontrollforskriften til unnsetning. Kravet om at de utførende skal innarbeide visse deler av byggherrens SHA-plan i sin internkontroll vil også antagelig fortsatt bestå, som forutsetter et godt HMS-system hos de utførende.
• Terskelen for forhåndsmelding senkes fra hhv. 30 virkedager/500 dagsverk til 15 virkedager/250 dagsverk. En halvering av terskelen vil innlemme flere prosjekter i ordningen og kunne gi bedre oversikt over blant annet ROT (rehabiliterings-, ombyggings- og tilbyggsmarkedet).
• NBBL har i høringsuttalelsen applaudert forslaget om at byggherren skal overlevere FDV-dokumentasjon til byggeier. Dokumentasjonen er sentral for forvaltning, drift og vedlikehold, men også for å ivareta helse, miljø og sikkerhet ved arbeid på bygget.

Inntil videre gjelder byggeherreforskriften som du finner her.