Er boligmarkedet i ferd med å skape et forskjells-Norge vi ikke liker?
Administrerende direktør Thor Eek innledet frokostmøte om boligskapt ulikhet.
Administrerende direktør i NBBL Thor Eek åpnet frokostmøte med å spørre hva politikerne kan gjøre for å redusere ulikhetene skapt av boligmarkedet.
Se opptak fra frokostmøtet her
– Blir foreldrebanken bærebjelken for unges boligetablering kan vi få større sosiale forskjeller i Norge, sier Eek i sin innledning.
Omtrent 130 gjester i speilsalen på Grand Hotel.
Sosial mobilitet
Sigrun Aasland fra tankesmien Agenda snakket om økende ulikhet i Norge og konsekvensene av dette.
Aasland snakket om at ulikhetene i Norge øker. I dag eies 50% av formuen i Norge av de 10% rikeste i befolkningen.
– Hvis dette fortsetter vil Norge ha en ulikhet som det Frankrike har i dag, innen 2030, sier Aasland.
Det er tydelige trender som viser at rikdom går i arv: 77 av Norges 100 rikeste har arvet formuen sin.
– Det som skjer når ulikheten øker er at vi bor separert, sier Aasland.
De som tjener mest og har høyest utdannelse, bor i nærheten av folk med høy inntekt og høy utdannelse, og omvendt. Forskning, blant annet fra økonomen Raj Chetty fra Harvard University, viser at barns muligheter senere i livet, avhenger mye av hvor de vokser opp. Derfor er det viktig å gjøre grep for å sørge for sosial mobilitet.
Hindre spekulasjon
Martine Aurdal ledet den politiske debatten.
Helge Andrè Njåstad (FRP) vil gjøre det enklere og raskere å bygge boliger.
– FRP ønsker ikke å gjøre det mindre gunstig å eie bolig, men enklere å bygge og planlegge flere boliger. Det er viktig og ikke skatte noen ihjel, sier Helge Andrè Njåstad fra FRP.
Høyrepolitiker Mudassar Kapur er enig i at primærboligen, folks hjem, ikke bør skattelegges, men at det kanskje kan skattes enda mer på sekundær boliger.
– Det er ikke tvil om at vi må gjøre mer for å hindre spekulasjon. Men boligdebatten preges av at den aldri før har vært like høyt på agendaen som den er nå. Ofte preges debatten av hjertesaker og lite sammenhenger. Det er et differensiert marked, med store forskjeller mellom byene, sier Kapur.
– Å bygge flere boliger er nok nødvendig, men langt ifra nok. Nå har vi et skattesystem som er rigga for de som allerede har. Så har vi en svekket boligpolitikk fordi som ikke har. Vi må ha sterkere velferdstjenester og ordninger som gjør at flere kan kjøpe bolig. Stoppe den spekulasjonen som er nå. Stoppe utleie og airbnb, det blir ikke lettere for ungdommen og andre å komme inn på boligmarkedet om dette fortsetter, sier Karin Andersen fra SV.
Politisk ansvar og områdeløft
Torstein Tvedt Solberg (AP) ville satse på flere tiltak for å få ungdom inn på boligmarkedet.
Torstein Tvedt Solberg fra AP var tydelig på at boligmarkedet er et politisk ansvar, og at det ikke bare kan være helt opp til markedet.
– Det krever politisk handling for å gjøre noe med dette. Det er viktig å få unge inn på markedet. Det er flere tiltak som kan gjøres her; som tilbud fra Husbanken, leie til eie, ansvarliggjøre kommunene, startlån-ordningen, ta grep på leiemarkedet, samt bygge rundt kollektivknutepunkter, sier Solberg.
Ola Elvestuen fra Venstre la vekt på at boligdebatten er kompleks, og at dette ikke kommer frem i den nasjonale debatten.
–Nei, vi klarer ikke å bygge oss ut av boligprisene. Det lønner seg ekstremt å investere i bolig. Markedet fungerer for de fleste, det er ikke bare slik at hvis du forenkler, så blir det billigere. Kompleksiteten finnes ikke i en nasjonale debatten. Du trenger flere som kan drive en utvikling og en offentlig innsats for områdeløft. Staten bør ha en større rolle her, fordi en by klarer ikke dette løftet alene.