Kommunene kan kreve at det bygges borettslag
– Det gir ingen mening dersom kommuner regulerer - og pålegger boligbyggere - å bygge boliger som boligkjøperne ikke er interessert i. Derfor er det avgjørende med god dialog mellom kommuner og boligbygger, slik at boligene som blir regulert, faktisk blir solgt. Det sagt, at det blir bygget borettslag bidrar stabile og trygge bomiljøer fordi i borettslag bor du selv pga. begrensningene utleie av din bolig, sier Bård Folke Fredriksen i en kommentar til lovforslaget.
Borettslag er en god eiermodell for boligeierne
NBBL og våre medlemmer har lang erfaring med å bygge borettslag, og ser i praksis hvordan denne eierformen gir bedre premisser for gode bomiljøer. Lav utleiegrad gir mer stabile bomiljøer, og finansieringsformen gir ofte bedre økonomi for fellesskapet til å gjennomføre større vedlikeholdsprosjekter. – For NBBL er borettslag den foretrukne eierform, og et ekstra fokus gjennom reguleringsmessige krav kan tydeliggjøre at eierform er viktig, kommenterer Fredriksen.
Men når det gjelder krav om borettslag, må det ses i sammenheng med hensynet til tilstrekkelig boligbygging, som ble tilføyd plan- og bygningsloven i 2023. En slik sammenheng bør for eksempel innebære at kommunene må drive aktiv boligplanlegging for å sikre økt boligbygging når hjemmelen benyttes.
NBBL er skeptisk til stadig nye krav som forsinker og fordyrer
Krav kan ha gode intensjoner, som i dette tilfellet er å gi kommunene flere verktøy for å sikre en variert boligsammensetning (sosial bærekraft i planleggingen). NBBL støtter målet om mer variert boligsammensetning og sosial bærekraft i planleggingen. Samtidig kan det ikke underslås at virkninger av nye krav også vil bli mer utredning, mer byråkrati, økt tidsbruk, økte kostnader til planlegging, økt risiko og redusert forutsigbarhet, og dermed redusert boligbygging og økte boligpriser.