Det ingen grunn til å avvente arbeidet med ny åpenhetslov, selv om de det gjelder ikke skal avgi sin første redegjørelse før 30. juni 2023, sier advokat Lars Grøndal i NBBL.

Åpenhetsloven – hvilken betydning har dette for boligbyggelag?

– Det er Forbrukertilsynet som skal håndheve reglene. Selv om det nok vil ta noe tid før tilsynet slår ned på eventuelle lovbrudd, er det ingen grunn til å avvente arbeidet med ny åpenhetslov, sier Lars Grøndal, advokat i NBBL, som her forklarer deg litt om loven.

Hvilke boligbyggelag omfattes?

Det er bare virksomheter av en viss størrelse som omfattes av åpenhetsloven, jf. §§ 2 og 3 bokstav a. For å omfattes av loven, må boligbyggelaget oppfylle to av følgende tre kriterier:

1. Salgsinntekt på over 70 mill. kr
2. Balansesum på over 35 mill. kr
3. Flere enn 50 årsverk

Boligbyggelagets datterselskaper inngår i beregningen av om kriteriene er oppfylt.

Hvilke temaer omfattes?

Det er åpenhet rundt menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester som skal undersøkes og rapporteres på, jf. § 1. Dette innebærer at åpenhetsloven har et noe snevrere nedslagsfelt enn OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper som også omfatter korrupsjon og miljøskader.

Hvilke plikter har boligbyggelagene?

Overordnet så har alle større virksomheter plikt til å gjennomføre en aktsomhetsvurdering, jf. § 4. Aktsomhetsvurderingen består av flere elementer:

1. Forankring i virksomhetens retningslinjer: Arbeidet skal for det første forankres i virksomhetens retningslinjer. Dette skal sikre at arbeidet med grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold er forankret i ledelsen og innarbeides i den ordinære forretningsdriften. Virksomhetene bestemmer selv hva slags type dokument dette skal være, såfremt formålet oppnås.

2. Kartlegge mulige negative konsekvenser: Videre er det en plikt til å kartlegge mulige negative konsekvenser virksomheten, leverandørkjeden eller forretningsforbindelser har på menneskerettigheter og arbeidsvilkår. Med leverandørkjede menes alle virksomheter og personer som inngår i kjeden av leverandører som bidrar i produksjonsprosessen fra råvarestadiet til et ferdig produkt.

Eksempler på negative konsekvenser: OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper har listet opp eksempler på negative konsekvenser for menneske- og arbeidstakerrettigheter (s. 38 og 39):

• • Tvangs- og barnearbeid
  • Lønnsdiskriminering eller annen diskriminering på arbeidsplassen
  • Kjønnsbasert vold eller trakassering
  • Urfolk påvirkes negativt av virksomheten og tas ikke med på dialog
  • Represalier mot sivilsamfunn som reiser debatt om virksomhetens menneskerettighetsbrudd
  • Begrensning i folks tilgang til rent vann
  • Hindre etablering av fagforeninger
  • Ikke betale en lønn som dekker grunnleggende behov
  • Ikke tilpasse arbeidet til den fysiske og mentale kapasiteten til arbeidstaker

Det er ikke gitt presise regler om hvor omfattende en aktsomhetsvurdering skal være og hvor dypt man går ned i leverandørkjeden. Dette vil avhenge av størrelsen og arten på virksomheten, samt risikoen for at virksomheten eller leverandørkjeden har en negativ innvirkning på menneskerettigheter eller arbeidsvilkår.

– Dette innebærer at større virksomheter som kjøper inn råvarer eller på andre måter handler med land som erfaringsmessig har utfordringer med menneskerettigheter og arbeidstakeres rettigheter, har mer omfattende krav til å kartlegge negative konsekvenser, forklarer Lars Grøndal.

3. Begrense negative konsekvenser: Eventuelle negative konsekvenser som avdekkes gjennom denne kartleggingen, skal begrenses gjennom egnede tiltak.

I tillegg til selve aktsomhetsvurderingen, så plikter også større virksomheter å gi informasjon om disse vurderingene.

For det første skal det offentliggjøres en årlig redegjørelse for aktsomhetsvurderingen innen 30. juni, jf. § 5. I og med at loven først trer i kraft 1. juli i år, må den første redegjørelsen publiseres innen 30. juni 2023.

Videre så har enhver rett til å få informasjon om hvordan større virksomheter håndterer de negative konsekvensene som er avdekket under aktsomhetsvurderingen, jf. § 6. Slike informasjonskrav vil kunne komme fra både enkeltpersoner, men også fra menneskerettighets- og arbeidstakerorganisasjoner.

Veiledning og håndheving

Forbrukertilsynet skal veilede og håndheve regelverket. I første omgang skal de søke å påvirke virksomheter til å følge loven, jf. § 9. Som regel vil dette skje gjennom direkte kontakt med den enkelte virksomhet. Dersom dette ikke hjelper, vil de forhandle med virksomheten og forsøke å komme til en enighet om hvordan virksomheten skal innrette seg. Om dette heller ikke hjelper, kan Forbrukertilsynet treffe vedtak om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

– Det skal derfor mye til før en virksomhet risikerer økonomiske sanksjoner for brudd på loven. Men det vil være en omdømmerisiko om virksomheten ikke bryr seg om åpenhetsloven før Forbrukertilsynet kommer på døra. NBBL oppfordrer derfor alle boligbyggelag til å begynne arbeide med åpenhetsloven, og dette må forankres i styret, avslutter Grøndal.

Mer informasjon

Finner du på nettsiden til Forbrukertilsynet