NBBLs partikåring

NBBL kårer den beste boligpolitikken

NBBLs boligpolitiske panel: Stian Oen, Ketil Krogstad, Bente Johansen og avdelingsdirektør Tore Johannesen. Alle er fra NBBLs avdeling for interessepolitikk og kommunikasjon.

Et eget boligpolitisk panel i NBBL triller i disse dager terningene over partienes boligpolitikk. Målsetningen med arbeidet er å kåre hvilket parti som har den aller beste boligpolitikken å tilby velgerne.

De tre politikkområdene Boligbygging og fortetting, Bolig- og miljøfornyelse og Ungdom og bolig vurderes i partigjennomgangen og avsluttes med en samlet kåring. Målsetningen med arbeidet er å kåre hvilket parti som har den aller beste boligpolitikken å tilby velgerne.


Boligbygging og fortetting

I del en av NBBLs partikåring tar vi for oss boligbygging og fortetting. Her er det de to regjeringspartiene Høyre og Frp som skårer høyest. Begge partiene oppnår terningkast 5. 

Til tross for at de stikker av med seieren, er det både fra regjeringspartiene og samtlige av de øvrige partiene likevel overraskende få tiltak i programmene for mer aktiv boligbygging. Både Høyre og Frp skårer imidlertid på at de er så tydelige på behovet for fortsatt forenkling og effektivisering av plan- og byggesaksprosessen. Dette er også flere av de andre partiene opptatt av. Samtlige partier ville i tillegg fått bedre uttelling dersom de hadde gått inn for fornyelse av planloven, med bedre tilpasning til at de fleste planforslag i dag fremmes av private.

Vil la boligbygging gå foran andre hensyn

En viktig årsak til regjeringspartienes høye terningkast er at de åpner for å la boligbygging gå foran andre hensyn, som blant annet jordvern, og da særlig i sentrale strøk. Dette er en prioritering NBBL støtter. Flere av de øvrige partiene har derimot programfestet omfattende politikk for et sterkere jordvern, også rundt kollektivknutepunkter. Unntaket er Ap, noe som bidrar til at partiet innkasserer terningkast fire. Ap er også blant partiene som tydeligst signaliserer vilje til å bruke Husbanken mer aktivt som virkemiddel for økt boligbygging, samtidig som de også ønsker å øke statens bidrag til kommunal infrastruktur, særlig rundt knutepunkter. 

Sterke på kommunenes rolle i boligbyggingen

Senterpartiets partiprogram signaliserer et tydelig ønske om å styrke kommunenes innsats på boligområdet. Dette er en viktig årsak til at partiet ender opp med å dele plassering med Ap. Det samme gjør Venstre, som i likhet med Sp også har en solid politikk for kommunenes rolle i boligbyggingen. I tillegg oppnår Venstre pluss i margen for å ha programfestet at plan- og bygningssaker bør samles i ett departement. Forstått som at plan- og bygningspolitikken bør samordnes ytterligere, er dette noe også NBBL ønsker.

Rødt vil reversere

Rødt er den klare taperen i kåringens boligbygging- og fortettingsdel, og får utdelt testens eneste ener. Foruten å ha vedtatt et partiprogram med svært lite politikk for mer aktiv boligbygging, har Rødt også programfestet at planarbeidet i bolig- og bygningspolitikken i større grad skal skje i offentlig regi. Dette vil i så fall innebære en reversering av utviklingen vi har sett over flere tiår, der private aktører i større grad utarbeider planinitiativer før disse fremlegges for politisk behandling. Det fremstår som både urealistisk og lite ønskelig å nærmest skulle overføre alt ansvaret for boligplanleggingen til kommunene.

For dårlig om statens ansvar

Miljøpartiet De Grønne gjør det også dårlig i kåringens boligbygging- og forettingsdel, hovedsakelig fordi deres politikk er for lite konkret. Også SV og KrF ville tjent på å være mer konkrete innen flere temaer, og da særlig om statens overordnede ansvar i boligpolitikken. 


Bolig og miljøfornyelse 

 

Det er de tre småpartiene SV, KrF og Venstre som stikker av med en delt topplasseringen i bolig- og miljøfornyelsesdelen av NBBLs partikåring. 

Det er likevel litt ulike årsaker til at hvert av de tre partiene innkasserer topplasseringen.

Solide om ENØK

Alle partiene i NBBLs partikåring er opptatt av energiøkonomisering i boliger og bygninger, med mange og til dels svært ambisiøse programformuleringer på området. De fleste partiprogrammene kunne samtidig vært enda tydeligere omkring ENOVAS rolle for mer og bedre energiøkonomisering. Her er det kun Venstre som innfrir fullt ut.

SV best på heistilskudd

SV er eneste parti som har programfestet en styrking av heistilskuddet, et tiltak også NBBL støtter helhjertet. Det fortjener partiet hederlig omtale for. Tilskudd til heis gjør at eldre kan bli boende i egen bolig lenger, og er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Samtidig viser også flere av de andre partiene stor forståelse for betydningen av mer tilgjengelige boliger, og blir derfor også belønnet for dette.

Dette gjelder imidlertid ikke for Miljøpartiet De Grønne og Høyre, som begge nærmest ser ut til å helt ha glemt betydningen av tilgjengelige boliger. De to partiene deler da også deltestens bunnotering.

Solide om opprusting av eldre boliger

KrF skårer på sin side best i denne deltesten når det gjelder tiltak for å ruste opp eldre boliger, som er et politikkområde partiet har en svært gjennomarbeidet politikk på. Også Ap gjør det her skarpt, og vil blant annet styrke tilskuddene til fornying og fortetting av boligmassen. Men de øvrige partiene har også flere gode programformuleringer på dette politikkområdet. 

Jevnt på midten

Tre partier får terningkast tre. Underlagstallene fra NBBLs partikåring viser at disse partiene også oppnår helt lik poengsum i hver av enkeltsakene som er vurdert i denne deltesten. Med terningkast tre er det imidlertid klart at både Senterpartiet, Rødt og Frp ville tjent på å gå grundigere gjennom sin landsmøtevedtatte politikk for bolig- og miljøfornyelse. 


Ungdom og bolig

SV stikker av med seieren i ungdomsdelen av NBBLs partikåring. Partiets program er riktignok taust om BSU, men innfrir når det gjelder alle de andre spørsmålene NBBL har vurdert som særskilt viktige på temaet ungdom og bolig.

Også Arbeiderpartiet skårer høyt når det gjelder ungdom og bolig. 

Positivt om startlån

Fra NBBLs ståsted vurderes det som særskilt positivt at både Ap og SV har programfestet en utvidelse av ordningen med startlån. Dette ikke minst fordi det var den rødgrønne regjeringen som i 2013 først tok initiativet til innstrammingen som innebar at startlån i dag kun gis til såkalt «langvarig vanskeligstilte".

Selv om Ap hverken nevner BSU-ordningen eller utleieboliger i sitt program, leverer partiet til gjengjeld solid både når det gjelder økt bygging av studentboliger og sterkere satsing på leie-til-eie.

Leie-til-eie

Også Sosialistisk Venstreparti og Høyre omtaler leie-til-eie i sine partiprogrammer. Det er positivt, selv om dette fra Høyre ser ut til å være tenkt som et rent boligsosialt tiltak. Den manglende omtalen av temaet hos flere av de andre partiene er overraskende, ikke minst fordi leie-til-eie har vært mye omtalt i mediene. 

Flere av partiene som ikke nevner leie-til-eie i sine programmer har riktignok fremmet eller støttet forslag om dette på Stortinget. Likevel er det kun trekløveret Ap, SV og H som har valgt å programfeste sine lovnader.

KrF og Frp vil endre BSU-ordningen

Av partiene som ender i midtsjiktet i kåringens ungdomsdel, er det gledelig at KrF tar til orde for en tilsvarende endring av BSU-ordningen som NBBL har foreslått: At ordningen kun skal kunne brukes til kjøp av første bolig. Høyre og Frp får trekk for ikke å ha tallfestet hvor mange flere studentboliger som bør bygges. Alle de andre partiene har konkrete tall her. Frp skårer derimot full pott på sitt ønske om en styrking av det årlige sparebeløpet i BSU-ordningen, mens Høyre redder seg inn på sitt ønske om å satse på leie-til-eie. 

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har til felles solide og gode politikkformuleringer for flere utleieboliger.

Skuffende fra Sp

På bunnen i partikåringens ungdomsdel finner vi Senterpartiet. Partiet sanker sine poeng i denne delen av kåringen først og fremst fordi målsetningen om flere studentboliger er tallfestet til 3.000 årlig. Det er positivt, og vil innebære en økning av utbyggingsnivået vi har sett de siste årene. Utover dette er det imidlertid sparsomt med konkrete tiltak for en mer offensiv boligpolitikk for ungdom. 


Samlet vurdering

Ap, Venstre og SV deler førsteplassen i NBBLs kåring av hvilke partier som har den beste boligpolitikken.

Samtlige kan bli bedre

Viktigste konklusjon av gjennomgangen er likevel at samtlige partier har en god del å gå på i boligpolitikken. Dette gjelder også for de tre partiene som deler førsteplassen. 

Det trilles hverken terningkast fem eller seks for noen av partiene. De tre vinnerne landet dermed alle på terningkast fire, men har til dels svært ulike styrker og svakheter i boligpolitikken.

SV stakk av med en overlegen seier i delkåringen som omhandler boligpolitikken for ungdom.

Venstre har på sin side en sterk boligbyggingspolitikk, som er et område der Ap kunne vært mer konkrete.

Ap er derimot solide både i eldreboligpolitikken og boligpolitikken for unge, og er også blant de offensive partiene i fortettingsspørsmål. 

Regjeringspartiene i mellomsjiktet

Selv om de to regjeringspartiene Høyre og Frp seiret i partikåringens første del, som handlet om boligbygging og fortetting, havner de sett under ett i kåringens mellomsjikt. Her finner vi også Senterpartiet og KrF, som sammen med regjeringspartiene innkasserer terningkast tre. Særlig Høyre utmerker seg samtidig ved at partiet har en gjennomarbeidet boligpolitikk. Partiet taper likevel på et for ensidig fokus på forenklings- og moderniseringstiltak.

Sett opp mot NBBLs boligpolitiske program ville en noe større vilje til aktiv politisk styring, særlig når det gjelder boligpolitiske tiltak for ungdom, vært ønskelig. Det samme gjelder her Frp, selv om de er eneste parti som klart går inn for en styrking av BSU. Frp viser derimot stor vilje til politisk styring i den delen av boligpolitikken som knytter seg til eldre og omsorg.

For svakt fra sentrumspartiene om ungdom

For Senterpartiet er ikke styringsviljen et problem. Derimot taper partiet særlig på en for lite offensiv boligpolitikk for ungdom. De ville også gjort det bedre ved å være mer konkrete på andre områder innen boligpolitikken.

KrF gjør det jevnt over solid i alle delkåringene, og var blant vinnerne i delen om bolig og miljøfornyelse. Med en tydeligere politikk for BSU-ordningen kunne de tatt steget helt opp på seierspallen. KrF ønsker i likhet med hva NBBL åpner for at BSU-ordningen skal forbeholdes kjøp av første bolig. Samtidig kan KrFs partiprogram tolkes slik at de med dette også går inn for en innstramming av ordningen. Dette vil å si fall være det motsatte av hva NBBL ønsker.

De minste dårligst

De to partiene som samlet ender dårligst i partikåringen er også de to minste partiene: Rødt og MDG. Til tross for at begge partiene har flere positive enkeltstandpunkter, fremstår boligpolitikken deres som lite helhetlig, og ville hatt godt av mer gjennomarbeiding.

De to partiene har klart flest enkeltstandpunkter innenfor boligpolitikken, og spesielt Rødt utpreger seg ved å ha en mengde enkeltstandpunkter om de samme sakene. Samtidig er partiprogrammene deres i beste fall ordknappe om flere andre svært viktige boligpolitiske spørsmål, som for eksempel både startlån og «leie-til-eie». 

 

Slik gjøres partikåringen
Grunnlaget for NBBLs partikåring er partiprogrammene vedtatt på partienes landsmøter våren 2017. Det betyr at standpunkter partiene har fremmet på Stortinget eller i media, ikke er vurdert.

Hvert partis program er vurdert opp mot NBBLs boligpolitiske program.  I hvilken grad partiprogrammene samsvarer med NBBLs standpunkter ligger til grunn for partienes terningkast.