Boligbyggelagene utvikler bærekraftige boliger og boområder, og tar et langsiktig og helhetlig ansvar for bygningsmasser og fellesarealer som vil bestå over lang tid. Boligbyggelagene spiller derfor en viktig rolle for sosial og økonomisk bærekraft – ikke bare for svært mange borettslag og sameier, men også for hele boligområder.

Dette er egenskaper som skiller oss fra andre boligaktører, men som ikke allmennheten nødvendigvis har like god kjennskap til. Det ligger dermed gode muligheter for positiv profilering av boligbyggelagene ved å kommunisere disse kjennetegnene ut. Som ledd i å fremheve boligsamvirkets samfunnsrolle og å styrke lagenes konkurransekraft, har vi formulert tre kjennetegn som vi bør være bevisste om.

Tre kjennetegn

  1. Boligutvikling med et medlemsperspektiv

Boligbyggelagene driver boligplanlegging på vegne av medlemmene, som samtidig også er eiere av boligbyggelaget (samvirkeforetak). Det primære formålet med boligbyggelaget er ikke å skape økonomiske overskudd, men medlemsnytte. Dette gjør at boligbyggelagene har et særskilt og langsiktig forhold til de som skal kjøpe seg inn i deres nye boligprosjekter. Boligbyggelagene har derfor også spesielt gode forutsetninger for å hente ut informasjon om hva medlemmene ønsker seg av nye boligprosjekter. Ideelt sett kan innspill fra medlemmer inngå som del av planleggings­grunnlaget for nye prosjekter (medlemspåvirkning og -medvirkning).  

  1. Boligutvikling med et langsiktig perspektiv

Boligbyggelagene besitter en innebygd «vugge-til-grav»-tankegang når de utvikler nye boligprosjekter. Dette skyldes at boligbyggelagene i de aller fleste tilfeller også vil være den aktøren som blir forvalter av boligene i etterkant («facility management» for borettslaget/sameiet). I dette ligger det et særlig insitament og motiv for å planlegge for langsiktig holdbarhet og livsløpsøkonomi. Siden boligbyggelagene også forvalter boligen etter at den er solgt, vil laget ta et langsiktig og helhetlig ansvar for boliger og boområder. Borettslag og sameier utgjør dessuten en form for felleseie av boliger og boområdet som gjør at de vil bestå over svært lang tid; riving vil så å si aldri være et alternativ.

  1. Boligutvikling med et områdeperspektiv

Boligbyggelagene har ofte vært boligutviklere i det samme området som er aktuelt for et nytt prosjekt. Det innebærer at de ofte er forvaltere av eksisterende borettslag og sameier i området. Boligbyggelaget har gjennom dette bygd nære relasjoner til boligselskap og mennesker i lokalområdet. Dette gir nøkkelkunnskap utover det nye boligprosjektets eiendomsgrenser. Bolig­bygge­lagene har her unike forutsetninger for å identifisere og få realisert kombinasjoner av nyinvesteringer i et boligområde mellom flere boligselskaper – både nye og gamle, og kan skape verdier for flere. I lokale medvirknings­prosesser gir dette bolig­bygge­laget en særskilt posisjon og rolle: Fortid og nåtid, og nye boligselskapsrelasjoner må knyttes sammen. Boligbyggelaget har særskilte muligheter for å koble sammen relasjoner og investeringer på tvers av prosjekter og boligselskaper.

;