Inspirert av Dario Perkins gir jeg dere her en smule sarkastisk hakkespettbok med oppskriften for å lykkes som makroøkonom. Folk flest er imidlertid ikke makroøkonomer. Dere får dermed en verktøykasse for å avsløre makroøkonomers tåkeprat, noe vi alle bedriver fra tid til annen. Også undertegnede.

  1. Prognoser er vanskelig og bør unngås, om mulig
    Blir du allikevel presset, så pass på å legg prognosene rett over eller under konsensusforventningen. Deretter så kan du beholde differansen og justere prognosen opp eller ned etterhvert som konsensus endres.

  2. BNP-prognoser er unntaket
    BNP-prognoser er enklere. Og du blir sjelden holdt ansvarlig på samme måte som for boligpris- og aksjemarkedsprognoser. I gamle dager så antok vi at BNP-veksten gikk mot en langsiktig trendvekst. Men i dag som veksten har vært stabil i lang tid, forutsetter vi bare at den holder seg nær dagens nivå. Midlertidig avvik kan du alltids forklares med dårlig vær eller lignende.

  3. Mestre kunsten å «lyve» med statistikk
    Det finnes tre typer løgn; løgn, forbannet løgn og statistikk. Bearbeider du dataene nok med doble akser, trunkerte akser, ulike tidslag, gjennomsnitt osv. kan du forme inntrykket av datamaterialet til å passe din agenda. Og hvis det mot formodning ikke er mulig, utvid historikken til å inneholde de store utslagene fra finanskrisen, og vips så ser alt korrelert ut.

  4. Tenk mean reversion
    Har for eksempel boligprisene steget mye den siste tiden, så si at du forventer at boligprisveksten dempes. Og vice versa.

  5. Bruk tommelfingerregel ved sjokk i økonomien
    Når det skjer sjokk i økonomien, for eksempel slik som Korona-viruset, presidentvalg, handelskrig, terror osv. vil mange spørre hva det betyr for norsk økonomi. Da må du ha et estimat som er høyt nok til å være relevant, men ikke så stort at du ser dum ut dersom det viser seg å være feil. En tommelfingerregel kan være å legge til eller trekke fra 0,3 prosent på BNP.

  6. Det kommer en nedtur, men ikke med en gang
    Å spå resesjoner er vanskelig. Og de få som treffer er gjerne alltid negative. En klokke som har stoppet viser som kjent rett tid to ganger i døgnet. Men du vil naturligvis ikke bli tatt med buksa ned når resesjonen faktisk kommer. Derfor må du alltid huske på å påpeke risikoen for en resesjon, men si at den sannsynligvis er minst 18 måneder frem i tid. Kommer den før, så har du advart. Tar det lenger tid så blir dette en løpende prognose, hele tiden 18 måneder frem i tid. Dette er tilsvarende tippekupongens helgarderinger.

  7. Alternativscenario gir synlighet
    Det er flere måter å stikke seg ut i mengden uten å risikere altfor mye. En av de mest vanlig metodene er å lage et alternativscenario. Ved å si at det er 40 prosent sannsynlighet for at boligmarkedet faller 40 prosent i løpet av få år, så skaper du wow-effekt samtidig som at du har ryggen klar. For ditt hovedscenario er jo tross alt at dette IKKE skjer. Alternativscenarier gir økonomer frihet til å mene nesten hva som helst, og som vi vet er det fint lite som kan fullstendig utelukkes.
  8. Bli en kremlinolog
    For å være relevant makroøkonom må du ha en formening om sentralbankens rentebane. Du analyserer sentralbankens uttalelser på samme måte kremlinologene studerte sovjetisk politikk. Hva ligger mellom linjene? Du ender imidlertid opp med å legge deg ganske nær sentralbankens egen prognose, for det er tross alt de som setter renten. Men pass på at dine prognoser enten ligger litt over eller under slik at du ikke fremstår som «for konsensusorientert». Hvis du bommer, så har du to muligheter 1) Si at sentralbanken gjør en stor feil, 2) Sentralbanken har endret reaksjonsmønster.

  9. Det er lettere å være bull enn bear
    Både boligpriser og aksjemarkedet stiger mesteparten av tiden. Du bør derfor ha en meget god grunn for å spå fall. Det vet alle. Derfor er de fleste optimister. Hvis du har flaks og treffer på en krakkspådom kan du imidlertid bli genierklært. Utfordringen er imidlertid at de fleste som treffer forblir negativ altfor lenge, typisk også gjennom hele den påfølgende oppturen.

  10. Til slutt. Hvis alt feiler, skyld på irrasjonelle markeder …
    … og sentralbanken.
Tilbake
Forfatter
Christian Frengstad Bjerknes
Sjeføkonom
cb@nbbl.no
@cfbjerknes