Arendalsuka 2022

Arendalsuka er en norsk politisk festival som arrangeres i Arendal hver sommer. Debattene og seminarene kan følges fysisk i Arendal eller via livestream fra hvor som helst. Her er en oversikt over arrangementene NBBL deltar på i år.

Tirsdag 16. august

Norge trenger rimelig og kortreist solkraft – hvilke endringer trengs i dagens kraftsystem?

Høye strømpriser, et presset kraftsystem og etterspørsel etter mer energi gjør at vi må tenke nytt. Hvordan realiserer vi raskt den rimelige og kortreiste kraften?

I dette seminaret møter du representanter for byggeiere, solkraftindustrien, netteiere og myndigheter som diskuterer hvordan kraftsystemet og markedet må endres for å ta imot store mengder solkraft.

Energisystemet må endres. Målet er et lavutslippssamfunn som ivaretar økologisk fotavtrykk og unngår store, nye naturinngrep. Det krever overgang til mer klimavennlig energi. Selv om vannkraft utgjør ryggraden i dagens kraftsystem, er det bygget på sentral produksjon hvor kraften fraktes over lange distanser for lokalt konsum.

Lokal solkraft er opplagt en del av løsningen. Potensialet for solkraft er stort, og kan realiseres raskt. Solanlegg er blitt rimelig og enkelt, og gir relativt konfliktfri kraft sammenlignet med ny vann- og vindkraft. Konsumentene kan selv produsere rimelig strøm for eget forbruk. Riktig kombinasjon av solkraft og vannkraft kan også gjøre kraftsystemet mer robust, slik at vi utsetter ny nettutbygging.

Solkraft utfordrer gamle ideer og tankegods. Nye forretningsmodeller for lokal energiproduksjon må utvikles, og nettselskapene må oppdatere kompetansen, forretningsmodellen og mandatet.

Energieffektivisering i bygg frigir kraft – hvorfor utløses ikke potensialet?

Norge har behov for mer rimelig og ren kraft til grønn industri og nye arbeidsplasser. De ekstreme strømprisene denne vinteren kan vedvare dersom forbruket øker mer enn produksjon av kraft. Det reiser politisk debatt med mange interessemotsetninger og konflikter mellom ulike politiske mål. Statnett har beregnet at dagens kraftoverskudd på 15 TWh reduseres til 3 TWh i 2026/27, og at Sør-Norge går med underskudd. Utbygging av vindkraft på land og ny vannkraft kommer i konflikt med natur, og havvind gir først bidrag i 2040.

Men kraftunderskudd kan også løses ved å bruke mindre energi. Ifølge beregninger fra NVE er det et teknisk potensial på ca. 49 TWh energieffektivisering i bygg, og nær 24 TWh av disse er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å realisere. Dette er også 100 % konfliktfri kraft. Mindre sløsing med energi i bygg frigjør kraft til elektrifisering av samfunnet og gir reduserte klimagassutslipp.

Sentrale utfordringer som vi ønsker å adressere:

• Hva må til for å utløse potensialet som ligger i energieffektivisering i eksisterende bygg? Hvilke virkemidler trenger vi?
• Hvordan skal vi få til et rettferdig og næringsvennlig grønt skifte, med rimelig og bærekraftig strøm til husholdninger og industri, der reduksjon av energibruk i bygg blir en del av løsningen?

Hvordan boligene våre kan fremme folkehelse og livskvalitet

Onsdag 17. august

Ligger løsningen på strømkrisen i boliger og yrkesbygg?

Ekstreme strømpriser har denne vinteren vært en stor belastning for både husholdninger og næringsliv. Samtidig skaper utviklingen i strømmarkedet store barrierer mot elektrifisering og ny grønn næringsutvikling.

Det går mot et underskudd på strøm i Sør-Norge allerede i 2026. Med store begrensinger i tilgangen på ny vann- og vindkraft undres mange nå om det grønne skiftet må settes på vent til havvindsatningen realiseres i 2040.

Kanskje ligger løsningen på strømkrisen hos deg og meg? Analyser fra NVE viser at boliger og næringsbygg kan spare 13 TWh strøm gjennom lønnsomme tiltak. Solceller på tak kan bidra med ytterligere 7 TWh. TIlsammen utgjør dette omlag 14% av Norges samlede strømproduksjon.

Hvordan løser vi strømkrisen? Hvorfor satser vi ikke mer på bygninger i energipolitikken? Hva må til for at potensialet skal realiseres?

Inne eller ute av boligmarkedet – det nye klasseskillet?

Boligmarkedet i byene har eksplodert og unge uten foreldrehjelp sliter med å komme inn. Samtidig er egen bolig den viktigste faktoren i fremtidig formuesoppbygging. På denne måten er boligmarkedet i ferd med å skape nye klasseskiller. Hva kan gjøres for at unge uten rike foreldre skal komme seg inn? Hvilke nye modeller bør utvikles? Bør eierfilosofien erstattes med andre boformer?

Fanget i fibernettet. Hvordan sikre valgfrihet for forbrukerne?

Hvorfor kan ikke forbrukerne velge tilbyder av bredbånd og TV-pakker like enkelt som man kan bytte strømselskap og bank? I Norge har annenhver innbygger ikke mulighet til å velge bredbåndsleverandør. Det betyr at halve landet lever i et internettmonopol uten valgfrihet. Vi ønsker å belyse årsakene til monopoltilstandene i fibernett, og lete etter løsninger på hvordan vi kan oppnå målet om bredbånd til alle uten unødig sløsing med samfunnsressurser og på en måte som sikrer forbrukernes valgfrihet og mediemangfoldet. Vi har samlet tungvektere fra viktige aktører og organisasjoner innen forbrukerspørsmål, media og digital infrastruktur til å belyse problemet og peke på mulige løsninger.

Grønt industrieventyr krever økt boligbygging

For å redusere ubalansen i boligmarkedet blir det helt nødvendig at også det offentlige legger til rette for økt boligbygging i industriområder. I dette arrangementet ser vi på forslag til tiltak som kan realisere nødvendig boligbygging i nye industriområder. Det blir ikke mye ny industri uten mange nye boliger.

Hvordan får vi et boligmarked for flere?

Regjeringen ønsker at flere skal kunne eie sin egen bolig. Men hvordan skal vi få til det når boligprisene går oppover. Må det bygges mer, skattlegges mer eller lånes ut mer penger til boligkjøperene? Vi tar debatten.

Torsdag 18. august

Byggpuls – på næringens produktivitet

Byggenæringens effektivitet har et betydelig potensial verden rundt. Som landets største landbaserte næring har byggenæringens produktivitet stor betydning for Norsk verdiskaping. Samtidig opplever også byggenæringen en sterk pris- og kostnadsvekst i 2022.

Vi følger opp fjorårets ByggPuls om hvor Norsk byggenæring står, med særlig fokus på status og muligheter for økt effektivitet i hele verdikjeden.

En panelsamtale vil følge opp tre innlegg for å skape omforent forståelse av muligheter, utfordringer og viktige tiltak for økt effektivitet.

Etableringsmodeller – slik kan flere bli boligeiere

Boligmarkedet er stengt for stadig større grupper. Kravene til egenkapital gjør terskelen for å kunne kjøpe egen bolig urimelig høy. Selv for personer med god betalingsevne og mulighet til å betjene lån, er drømmen om egen bolig fortsatt det; en drøm.  Dette kan igjen skape et større klasseskille på boligmarkedet der mange blir avhengige av foreldrebanken for å få foten innenfor.

Det er et paradoks at krav myndighetene nå setter til egenkapital stenger en stadig større gruppe boligsøkere ute fra muligheten til å eie egen bolig. Dette vil flere aktører i bransjen nå gjøre noe med, enten på egen kjøl eller i samarbeid med det offentlige.

Gjennom ulike modeller som bla. leie til eie, Bostart og Deleie vil terskelen for å komme inn på boligmarkedet senkes.  Fellesnevner er at kravet til egenkapital og lånebehov for boligkjøperen reduseres, samtidig som dette løftes over på utbygger. Hvilke utfordringer støter man på innenfor dagens lovverk og hvilke konsekvenser vil en evt. lovendring innenfor plan- og bygningsloven ha?

Program og innledere:

Tempen på boligmarked ved Nejra Macic, sjeføkonom ved Prognosesenteret

Hvordan fremme sosial bærekraft i arealplanleggingen? Presentasjon av utredningen om sosial bærekraft og planbestemmelser om boligsammensetning ved Kim Christian Astrup, forsker OsloMet.

Boligkjøpsmodeller i vinden for førstegangsetablerere. Erfaringer fra OBOS ved Ingjerd Sælid Gilhus og Clemens Eiendom ved Bernt Nordby Skøien

Et boligmarked også for førstegangsetablerere. Paneldebatt ledet av Vidar Fiskum i Norsk Eiendom med sentrale aktører på myndighets- og utførersiden. Politisk ledelse i KDD, Oslo kommune ved byrådssekretær Ragnhild Grongstad (Oslobolig), Norsk Eiendom ved adm.dir. Tone Tellevik Dahl, OBOS ved konsernsjef Daniel K. Siraj og NBBL ved adm.dir. Bård Folke Fredriksen.

Trehus som bærebjelke i regjeringens boligmelding?

Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet økt fokus på bruk av tre i bygg. Gjort riktig kan dette potensielt bidra til både mer klimavennlige bygg og mer distriktsvennlig boligbygging. Boligpartner vil sammen med Glommen Mjøsen Skog og Moelven invitere til en diskusjon om hvilke strategiske og konkrete tiltak den varslede boligmeldingen fra regjeringen må inneholde for å bidra til en mer bærekraftig og distriktsvennlig boligbygging - med vekt på tre som byggemateriale.

Kontakt