En ny undersøkelse fra NBBL viser at det fra 1990 og fram til i dag er nærmere 6.000 husstander som har fått etterinstallert heis i sine blokker. Det er fint for dem som har fått heis, men fortsatt er behovet mye større. NBBL mener det derfor er på tide at det sparkes i gang en større satsing på heis i eldre blokker.

I vårt innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2021 foreslår NBBL en 15-årssatsing med tilskudd til heis på totalt vel 5 milliarder kroner, cirka 270 millioner kroner per år. Innspillet er mer ambisiøst enn tidligere, der vi kun har foreslått å øke rammen for kommende periode. NBBL anslår at satsingen kan spare kommunenes omsorgsbudsjetter for det satsingen koster – bare på ett eneste år når alle heisene er på plass. Forslaget vil gi over 30.000 flere husstander en enklere hverdag, i tillegg reduseres behovet for nye omsorgsplasser.

Omfattende undersøkelse

Resultatene fra heisundersøkelsen NBBL gjennomførte i fjor høst er oppført i tabellen under sammen med opplysninger fra tidligere heisundersøkelser. Boligbyggelagene med registrerte etterinstalleringsprosjekter har hatt 1-2 prosjekter, men vi har noen enkelte som har gjennomført flere. Det gjelder Hamar og omegn BBL (i dag OBOS BBL) der 15 borettslag fikk installert 111 heiser i perioden 1990-2005 på Hamar. I senere tid er det i tillegg til OBOS også Årdal boligbyggelag og Larvik boligbyggelag som har satset bredere på heis med gode resultater både for beboere og samfunn. 

Om vi ser nærmere på resultatene fra høstens undersøkelse, ser vi at boligbyggelag er sentrale i å få gjennomført heisprosjektene. Det er store investeringer og ombygginger som skal gjøres – i alle fall om man vil ha støtte fra Husbanken som krever båreheis. Husbanken gir tilskudd til heis – i dag cirka 40 prosent av kostnadene i tillegg til at de dekker 50 prosent av prosjekteringskostnadene. De resterende utgiftene dekkes av borettslagsbeboerne. Alle prosjektene som er rapportert inn har fått Husbanktilskudd, og boligbyggelagene er samstemte i sitt  syn på at tilskudd er avgjørende for å realisere heisprosjektene. De fleste har også fått tilskudd fra NAV – et tilskudd som nå ikke lenger eksisterer, men som er savnet av boligbyggelagene. 

HEI

Bente Johansen, spesialrådgiver i NBBL har samlet heisdata fra NBBL-tilknyttede boligbyggelag.

Registrerte etterinstalleringsprosjekter i perioden 1990-2010

Periode

Antall prosjekter

Antall heiser

Antall boliger

Ant. involverte boligbyggelag (kan ikke summeres)

1990-2000

 

97

1 900

20

2001-2008

 

96

1 300

5

2009-dd

44

170

2 500

14

SUM

 

363

5 700

 

*Totalt 25 boligbyggelag besvarte NBBLs spørreundersøkelse om heisprosjekter i perioden 2009 og fram til i dag. Som følge av fusjoner og manglende oversikt over alle boligbyggelag i våre undersøkelser er denne undersøkelsen derfor ikke en fullstendig telling, men opplysningene samsvarer i alle hovedsak godt med Husbankstatistikken for heis og gir et godt bilde av statusen for heisprosjekter. Kilde: NBBL


Erfaringer viser at eldre i betydelig grad kan bli boende lenger i egen bolig når blokka har heis. Vi ser det i Årdal kommune der antallet eldre er tredoblet i blokkene som har fått heis, og etterspørselen etter omsorgsboliger er nesten borte. Vi har i mange år sett det på Hamar som har en lavere institusjonsdekning enn sammenlignbare kommuner.

NBBL håper regjeringen vil se helheten i forslaget om en 15-årssatsing. I dag er det 5-6 ganger så stor etterspørsel etter heistilskuddet som tilgjengelig ramme, og vi vet at tilskuddet er sentralt for at boligbyggelagene tør å satse på heis. Økte tilskuddsmidler til heis vil over tid gi en betydelig innsparing på andre budsjetter. Og det viktigste for NBBL – veldig mange både yngre og eldre vil få bedre og mer moderne boliger egnet for framtida.

;