Ny EU-plan for energieffektivisering

8. mars fremmet EU-kommisjonen en ny plan for hvordan målet om 20 % reduksjon i energiforbruket skal kunne nås innen 2020. Planen ble lagt fram samtidig som Kommisjonen fremmet sitt såkalte ”veikart for lavkarbonøkonomi frem mot 2050”.

Mottakelsen av energieffektiviseringsplanen har vært svært forskjellig i ulike politiske grupperinger i EU-parlamentet. Engelske Chris Davies fra de Liberale kaller Kommisjonens plan ”for et svik mot Europas interesser”.

Ikke i rute
Målet om 20% reduksjon i energiforbruket ble først fremmet av Kommisjonen i 2006, og senere bakt inn i "EUROPA 2020 - En strategi for intelligent, bærekraftig og inklusiv vekst" (vedtatt i 2010). Målene er her 20% reduksjon i klimagasser, 20% økning fornybar energi, og ikke minst: energiforbruket skal ned med 20%. Planen for energieffektivisering som nå lanseres, må ses som en oppfølging av EUROPA 2020 og Kommisjonens generelle energistrategi som ble fremmet mot slutten av fjoråret.

Energieffektivisering ble også heftig diskutert i EU-parlamentet rett før nyttår (jf artikkel fra 14. januar). Ved den anledningen la MEP Bendt Bendtsen fra det Konservative partiet i Danmark fram en rapport som blant annet viste at EU samlet sett ligger svært dårlig an for å nå et mål om 20 % økt energieffektivitet innen 2020. Når den nye planen fra Kommisjonen nå ble lagt fram, danner også dette et utgangspunkt for Kommisjonen: "Til tross for fremgang, viser våre anslag at vi trenger ytterligere avgjørende og koordinerte aksjoner for energieffektivitet; uten dette vil ikke EU innfri målet om 20% energisparing innen 2020”, heter det i Kommisjonens pressemelding fra 8. mars. I pressemeldingen slås det også fast at hvis utviklingen fortsetter som nå, vil man ikke nå lenger enn til ca. halvparten av målet om 20 % forbedring i energieffektiviteten.  

Opprusting og smarte målere
Handlingsplanen inneholder en rekke forslag til tiltak, bl.a.:

  • Offentlig sektor må gå foran og være forbilder. Her foreslås det å etablere bindende nasjonale mål om at minst 3% av den offentlige eide bygningsmassen må gjennomgå oppussing med henblikk på energieffektivisering. Dette vil i så fall innebære en dobling av dagens renoveringstakt. Det offentlige eier omkring 12% av bygningsmassen i EU. Energieffektivitet skal også legges inn som et kriterium i offentlige innkjøpsprosesser.
  • Renoveringsaktiviteten knyttet til private bygg skal også økes. Her legger planen stor vekt på såkalte ”Energy Service Companies”; som planen ser for seg at skal kunne ta risikoen ved å investere i energieffektiviseringstiltak (også hos private boligeiere), mot at disse får gevinsten ved reduserte energiutgifter over et visst definert antall år. (Det kan absolutt stilles spørsmål ved realismen i at dette skal kunne få et stort omfang, for eksempel i relasjon til norske og svenske borettslag.)
  • Planen legger også vekt på å øke omfanget av såkalt og ”smarte målere”, som skal gi forbrukerne bedre informasjon som er nødvendig for å kunne optimalisere sitt energiforbruk og beregne energisparing.

Frivillig, men …
Planen er i all hovedsak basert på at de ulike EU land på frivillig basis skal inkorporere planen i sin nasjonale politikk på området. Kommisjonen skal overvåke gjennomføringen av handlingsplanen og fremme lovforslag i de kommende månedene. Kommisjonen vil dessuten rapportere på framgangen våren 2013. Hvis gjennomgangen viser at det samlede EU målet er langt unna å nås, vil Kommisjonen på dette tidspunktet foreslå juridisk bindende mål fram mot 2020.

Nye jobber
Reaksjonene fra de to ulike politiske grupperingene som så langt har publisert reaksjoner på den nye planen, er ganske forskjellige. Fra den største gruppa i EU-parlamentet (EPP), er reaksjonene positive og man fokuserer sterkt på det jobbskapende potensialet som ligger i energieffektiviseringstiltak; som vil ”booste” aktiviteten til SME (Smal and Medium Enterprises), i følge EPP.  

Videre heter det fra dette hold at: "Energisparing er den mest kostnadseffektive måten å redusere CO2-utslipp på, men det er også et stort vekstpotensial i energiteknologiske investeringer. EU importerte i 2007, energi verdt mer enn € 300 milliarder. Samtidig kunne vi lage 2 millioner nye, lokale jobber i Europa – og som ikke bare ble satt bort til Kina. Mange av de nye jobbene vil være i små og mellomstore bedrifter », uttaler Bendt Bendtsen i EPPs pressemelding.

Et svik mot Europa
På den annen side er reaksjonene fra den politiske grupperingen ALDE (Alliance of Liberals and Democrats for Europe) ganske så krasse: Lena Ek (Centerpartiet i Sverige) talsperson for industri, forskning og energi-komiteen, påpeker i ALDEs pressemelding at:

"Kommisjonen innrømmer at vi er i ferd med å bli feid av banen av fremvoksende økonomier som Kina og India, som hhv investerer 48% og 35% av sitt BNP i økonomien, sammenlignet med Europas magre 19%. Men Kommisjonen er ikke forberedt på å legge mer ambisiøse forslag til vår energifremtid på bordet. Forslaget om en ytterligere investeringsrate på 1,5% er bra, men mer vesentlig opptrapping er nødvendig”.   

Lena Eks kollega fra UK, Chris Davies, og talsperson for sin gruppe i EU-paralmentets miljøkomite, trår imidlertid mye hardere til:

- ”Kommissionen har i dag demonstrert hele det mot og den overbevisning som en kanin, fanget i frontlysene fra en bil, og på vei til å bli overkjørt, er i stand til å oppdrive. Med stigende drivstoffpriser, som ser ut til å forbli høye, burde energieffektiviseringsmålene blitt gjort rettslig bindende nå! Å ikke insistere på dette, blir å sammenligne med et svik mot Europas interesser”.

Og Chris Davies avslutter med følgende kraftsalve:
- ”Gjennom å velge likegyldighet og uthaling kunne vi sikkert ikke ha blitt mer sviktet enn om kommisjonærene hadde agert på oppdrag fra Kinas regjering”. 

Kommer til kort
Isolasjonsbransjen i Europa har også gitt ut en pressemelding om planen hvor de slår fast at ”planen kommer til kort når det gjelder å etablere et langsiktig og ambisiøst rammeverk”. Bransjeorganisasjonen fokuserer også på fraværet av bindende mål. Gjennom det faktum at Kommisjonen skyver dette spørsmålet og denne muligheten ut til 2013, innebærer dette at man spiller bort muligheten for å kunne nå målene man har satt seg for 2020, hevder denne bransjeorganisasjonen.

Pressemeldingen og selve energieffektiviseringsplanen fra Kommisjonen
Mer om saken på nyhetsstedet Euractiv


Tilskudd fra Husbanken

Husbanken gir tilskudd til boligrettede tiltak for borettslag og sameier.

Tilskudd til heis
Til prosjektering og kostnadsoverslag, samt til installering til eiendommer med minst tre etg.

Tilskudd til tilstandsvurdering
Vurderinger som skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse.

Veileder om tilskudd til tilstandsvurdering

Klikk her for fullstendig oversikt over alle Husbankens støtteordninger