Betale for naboens internett?

Borettslag og boligsameier har vanligvis inngått avtale med en leverandør av kabel-tv om kjøp av en grunnpakke, som eierne betaler for som del av de månedlige felleskostnadene. De senere årene har det i tillegg blitt vanlig med en startpakke for internett. Hvor går grensen for hva den enkelte eier må finne seg i å betale som del av felleskostnadene?
Advokat Henning Lauridsen i NBBL (foto: Thomas Bjørnflaten).

Noen ser ikke på tv og får derfor ikke noe igjen for den delen av felleskostnadene som går med til å betale en grunnpakke fra en kabel-tv leverandør. Andre bruker ikke internett. Må man likevel være med på å betale for det?

-Samtlige eiere vil ikke alltid ha glede av alle tiltak i et boligselskap (borettslag og sameie). Noen har ikke barn og bruker ikke lekeplassen, andre har ikke bil og har ikke glede av parkeringsplassene. Man må likevel finne seg i å betale for tiltakene som del av felleskostnadene, sier advokat Henning Lauridsen i NBBL.

Men Lauridsen understreker at det er et  par vilkår som må være oppfylt før kostnaden ved tiltaket kan inngå som del av felleskostnadene.  

  1. Tiltaket må være innenfor formålet for boligselskapet. Når det gjelder felles tv-løsninger finnes det nesten 40 år gamle uttalelser i lovforarbeidene til borettslagsloven fra 1974 om at felles tv-antenne kan være blant de tiltakene et borettslag kan iverksette. I lovforarbeidene til dagens borettslagslov (Ot prp nr 30 (2002-2003), s 174), er det en veldig klar uttalelse om grunnpakke for kabel-tv. Det heter: Departementet meiner derfor at dei som bur i eit burettslag, må akseptere fleirtalet sitt val i slike spørsmål, på same måten som ein seksjonseigar må gjere det i eit eigarseksjonssameige
     
  2. Fordelene flertallet får må overstige ulempene for mindretallet. Ulempene for mindretallet kan være at det blir inngått avtale med en leverandør av kabel-tv og bredbånd som man ikke liker, eller at man ikke er interessert i bruk av tv eller internett i det hele tatt. Fordelene for flertallet er normalt at prisen pr husstand blir svært mye lavere enn den ville vært dersom hver enkelt eier skulle inngått avtale med en annen leverandør. For kabel-tv kan det for eksempel bety at man i et boligselskap kun betaler omkring kr 140 kr pr mnd. pr husstand for en grunnpakke, mens en privatperson som kjøper en tilsvarende grunnpakke må betale kr 360 pr mnd.


I følge NBBL-advokaten er fordelen flertallet får ved at boligselskapet kjøper en grunnpakke normalt større enn ulempene for mindretallet.   Den enkelte kan i de aller fleste tilfeller velge tilleggskanaler av leverandøren utover de som inngår i grunnpakken.

- En startpakke for internett kan normalt kjøpes inn i fellesskap av boligselskapet på samme måte som kabel tv, sier Lauridsen. - Dette er en vanlig tjeneste å kjøpe inn i fellesskap på grunn av store prisfordeler i forhold til individuelle kjøp. Vanligvis kan den enkelte kjøpe økt hastighet direkte fra leverandøren. Tjenesten har faktisk blitt så vanlig at det er forskriftsregulert at kostnader til internett må oppgis i budsjettet i et nystiftet borettslag.I følge advokat Lauridsen vil fordelene ved et felleskjøp av en startpakke for internett normalt være så store at mindretallet må finne seg i at dette kjøpes inn av boligselskapet og inngår i felleskostnadene. 


Borettslagenes Sikringsordning

Sov bedre om natten!

Borettslagenes Sikringsordning gjør det økonomisk trygt å bo i borettslag.


Les mer

Tilskudd fra Husbanken

Husbanken gir tilskudd til boligrettede tiltak for borettslag og sameier.

Tilskudd til heis
Til prosjektering og kostnadsoverslag, samt til installering til eiendommer med minst tre etg.

Tilskudd til tilstandsvurdering
Vurderinger som skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse.

Veileder om tilskudd til tilstandsvurdering

Klikk her for fullstendig oversikt over alle Husbankens støtteordninger