Styremedlemmer i borettslag og sameier kan bli erstatningsansvarlige dersom ikke felleskostnader drives inn fort nok

Styret i et borettslag er ansvarlige for at betaling av felleskostnader drives inn i tide. (Foto: Nadia Frantsen)
Som styremedlem skal man ivareta borettslaget eller sameiets interesser og drive på forsvarlig vis. Et interessant spørsmål er hvilket ansvar et styremedlem kan få dersom felleskostnadene ikke blir drevet inn i tide.

Det følger direkte av borettslagsloven at man skal lede borettslaget i samsvar med lovgivningen, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Hvis noen ikke betaler felleskostnadene sine i tide, er styret derfor ansvarlig for at de blir drevet inn på en effektiv måte slik at ikke borettslaget og de andre andelseierne lider et tap. Noe annet vil fort være uforsvarlig.

En forsvarlig prosess

Et eksempel på en forsvarlig prosess vil være at det sendes purring innen 2-3 uker etter at felleskostnadene skulle vært betalt, at det sendes betalingsoppfordring med varsel om tvangsinndrivelse etter ytterligere to uker og at det sendes begjæring om tvangssalg av andelen etter nye to uker. Samlet sett vil det da ikke ta mer enn et par måneder fra betalingen uteble til tvangssalg er begjært. 

På denne måten skal det mye til for at borettslaget lider økonomisk tap selv om et tvangssalg kan ta noen måneder. Årsaken til dette er at borettslaget har lovbestemt panterett i andelen for utbetalte felleskostnader tilsvarende to ganger grunnbeløpet i Folketrygden.

Svært viktig å ivareta borettslagets interesser

Dersom inndrivelsen tar mye lengre tid vil man fort kunne si at styret ikke har sørget for å ivareta borettslagets interesser på forsvarlig vis. Man har påført borettslaget en tapsrisiko som ellers ikke ville vært til stede. I tillegg kan banker og andre som har gitt lån til andelseier med pant i boligen kunne tape penger som følge av at styret ikke har fulgt opp saken slik de burde.

Dømt til å betale erstatning 

Det finnes eksempler på at styremedlemmer som ikke har ivaretatt borettslagets interesser i tilstrekkelig grad har blitt dømt til å betale erstatning. Et eksempel finner man i en lagmannsrettsdom i en sak om et borettslag i Oslo der to styremedlemmer ble dømt til å betale borettslaget 5 millioner kroner i erstatning. Årsaken var at de ikke hadde ivaretatt borettslagets interesser på forsvarlig vis i forbindelse med et låneopptak. 

Har forretningsfører noe ansvar?

Et borettslags- eller sameiestyre driver normalt ikke inn felleskostnadene selv, men har engasjert en forretningsfører til å gjøre jobben på sine vegne.

Hvis det ikke er avtalt noe annet må forretningsfører sørge for at styrets plikt til å sørge for effektiv inndrivelse av utestående felleskostnader blir ivaretatt på forsvarlig vis.

Hvis forretningsfører ikke sørger for en forsvarlig inndrivelse og borettslaget lider et tap som ellers kunne vært unngått, kan forretningsfører bli erstatningsansvarlig overfor borettslag.

Sikringsordninger for felleskostnader

De aller fleste borettslag som er forvaltet av boligbyggelag som er medlemmer i NBBL er med i sikringsordninger for felleskostnader. Ordningene går i korthet ut på at tap som følge av at en andelseier ikke betaler felleskostnadene sine dekkes av sikringsordningen slik at borettslaget ikke lider noe tap. Skal man kjøpe seg en bolig i et borettslag kan det derfor være luft å sjekke at det er med i en sikringsordning.


Gi din vurdering: Article Rating

Borettslagenes Sikringsordning

Sov bedre om natten!

Borettslagenes Sikringsordning gjør det økonomisk trygt å bo i borettslag.


Les mer