Dom i Høyesterett om fordeling av kostnader til heis

Driftskostnader til heis skal i all hovedsak fordeles på alle sameierne, slår Høyesterett fast i en fersk dom. - Resultatet av dommen gjør det mer forutsigbart og demper konfliktpotensialet i sameier og borettslag, sier advokatfullmektig Line C. B. Bjerkek i NBBL.
Advokatfullmektig Line C. B. Bjerkek i NBBL.

Saken gjaldt tvist om betaling av kostnader etter en brann i en heis i et sameie hvor 4 av 7 blokker hadde heis. De øvrige 3 hadde ikke heis, og nektet å betale utbedringskostnader etter brannen.

Kostnadene ble på grunn av tilpasning til dagens tekniske krav store. Seksjonseierne uten heis mente det var urimelig at de skulle være med å betale for store kostnader til en heis de ikke hadde noen nytte av.

Sameiet hadde ikke særregler i vedtektene om fordeling av heiskostnadene, og kostnadene til heisene hadde vært fordelt over felleskostnadene siden byggingen på 1970-tallet.

Felleskostnader fordeles etter sameiebrøk
Hovedregelen i eierseksjonsloven er at felleskostnader skal fordeles etter sameiebrøk, med mindre det foreligger særlige grunner for en fordeling etter nytte eller forbruk.

Høyesterett presiserte at unntaksregelen i loven er svært snever, og at den først og fremst er aktuell for kostnader ved nye tiltak, og ikke for kostnader knyttet til eksisterende anlegg.

Høyesterett begrunnet resultatet i en tolkning av lovens forarbeider, og i hensynet til å unngå tvist og konflikter i sameiene. Reglene måtte være strenge for å forhindre vanskelige grensedragninger i de enkelte sameier. Man ønsket ikke et resultat som kunne medføre en uthuling av det grunnleggende prinsippet om kostnadsfordeling etter sameiebrøk.

Mindretallet la til grunn en mindre snever tolkning av bestemmelsen, og ga seksjonseierne medhold. De mente at forarbeidene ikke ga grunnlag for en så streng tolkning av bestemmelsen.

Forventet resultat
-Resultatet i dommen er i tråd med den forventning de fleste hadde til resultatet, sier Bjerkek i NBBL. En annen løsning ville gitt en større uforutsigbarhet, og medført vanskelige avgrensningsproblemer for de enkelte sameier/borettslag.

Konsekvensene av dommen er at det skal svært mye til for å fravike sameiebrøken ved fordeling av kostnader i sameiet. Bjerkek mener at det nå blir enda viktigere for utbyggere å tenke nøye gjennom kostnadsfordelingen når eierbrøk og vedtekter skal fastsettes.

- Boligkjøpere bør sjekke om vedtektene inneholder bestemmelser om fordeling av felleskostnadene, og se hvilke felleskostnader som fremgår av regnskapet i det aktuelle sameie/borettslag. Da slipper man senere ubehagelige overraskelser, sier NBBL-advokaten.

Dommen viser at en senere endring av fordelingen er svært vanskelig å få til.

Borettslagsloven inneholder en tilsvarende bestemmelse som i eierseksjonsloven. Det er i dommen vist til forarbeidene til brl § 5-19 i tolkningen av esl § 23. Dommen får derfor betydning også for tolkningen av brl § 5-19, avslutter Bjerkek.


Borettslagenes Sikringsordning

Sov bedre om natten!

Borettslagenes Sikringsordning gjør det økonomisk trygt å bo i borettslag.


Les mer