Bærekraftige boligbyggelag

Fordi boligbyggelagene er samvirker har de bærekraft i sine gener på en unik måte. Det skiller de fra andre aktører på boligmarkedet, mener Ketil Krogstad i NBBLs egenartsprosjekt (foto: Nadia Frantsen).
- Boligbyggelag og bærekraft er som hånd i hanske. Boligbyggelagene har bærekraft i sine gener på en unik måte som skiller de fra andre aktører på boligmarkedet.

Det mener NBBLs Ketil Krogstad som jobber med NBBLs egenartsprosjekt. 

- Det er for få som er klar over hvordan boligbyggelagene skiller seg fra de andre på boligmarkedet ved å være samvirker. I sin reneste form, selvstyrte organisasjoner hvor formålet er hjelp til selvhjelp. Det betyr å skaffe medlemmene en plass og bo, overskuddet bygger nye boliger og driften av boligselskapene utgjør en enorm demokratisk aktivitet til gode for samfunnet. 

FNs bærekraftmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. 

- Bærekraft handler om å ta vare på våre behov i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine, forklarer Krogstad.

Bærekraftsmålene reflekterer tre dimensjoner for utvikling: 

  • økonomi
  • sosiale forhold
  • klima og miljø. 

Økonomisk bærekraft - overskuddet bygger boliger

Boligbyggelagene kan ved første øyekast se ut som alle andre boligutviklere. De opererer i et konkurranseutsatt marked, er avhengig av å finne kjøpere til boligene de bygger, og må ha overskudd. 

-Ingen virksomhet kan drives uten positive resultater. Det er bruken av overskuddet som skiller boligbyggelagene fra andre boligutviklere, sier Krogstad.

Som samvirkeforetak kan ikke boligbyggelagene hente inn investorkapital. Medlemmene skyter inn noen hundrelapper i året, og boligbyggelaget bygger opp kapital for virksomheten. Så der andre boligutviklere deler ut avkastning på kapital til sine eiere, så pløyer boligbyggelagene i stedet alt overskudd tilbake til virksomheten. 

- Det gir økonomisk bærekraft ved å sikre at kapitalen kommer dagens og framtidige generasjoner av medlemmer til nytte, mener Ketil Krogstad.

Sosial bærekraft - medlemsstyring

Medlemmene eier boligbyggelaget. I tillegg til å bygge boliger for medlemmene så forvalter boligbyggelagene over 500 000 boliger fordelt på nær 13 000 boligselskaper. Driften av borettslagene og boligsameiene utgjør en enorm demokratisk aktivitet. I boligselskapene sitter det anslagsvis 50 000 valgte styremedlemmer som sørger for å ta vare på bygningsmasse, boområder og bomiljø. 

- Boligbyggelagene bidrar til at dette arbeidet fungerer godt. Denne innsatsen med å bygge nettverk med inkludering og samhandling, til fellesskapets beste, er sosial bærekraft i praksis. Det tror jeg det er på tide at flere enn oss i boligsamvirket får øynene opp for, poengterer Krogstad. 

Miljømessig bærekraft – boliger i et livsløpsperspektiv

Boligbyggelagene bygger overveiende nøkterne boliger for vanlige folk.

-  I motsetning til nærmest alle andre boligutviklere, slutter ikke boligbyggelagene å ta ansvar for boligene når de er solgt. Det sies gjerne at de har et «vugge til grav» perspektiv. 

Dette er kjent stoff for alle boligbyggelag. Bygging og salg av nye boliger er bare første fase, etterpå kommer oppfølging og forvaltning av boligene inn i evigheten, altså litt lenger enn graven. Verdibevarende vedlikehold og bovelferd vil alltid prioriteres, noe som sikrer bygningene et langt liv med tilhørende lav ressursbruk og miljøbelastning. 

- Dette er økonomisk og miljømessig bærekraft i praksis, avslutter Ketil Korgstad i NBBLs egenartsprosjekt.
 


Gi din vurdering: Article Rating

Borettslagenes Sikringsordning

Sov bedre om natten!

Borettslagenes Sikringsordning gjør det økonomisk trygt å bo i borettslag.


Les mer