Borettslagsmodellen enda tryggere!
Det finnes mer enn 345 000 borettslagsboliger i Norge. Det bor nesten 600 000 personer i borettslag. De sover trygt om natten og som de fleste trives de godt i sin bolig og opplever at borettslaget er en effektiv, ordentlig og enkel måte å organisere boliger som skal eies sammen på.
I noen få borettslag med noen få hundre boliger har det som følge av frislippet for hvem som kunne bygge ut borettslag oppstått problemer. Enkelte useriøse utbyggere og aktører har vært mer opptatt av å berike seg selv enn å skape gode boliger og miljøer for nye boligkjøpere.
For å rydde unna disse problemene har nå Regjeringen lagt fram flere lovforslag som skal rydde unna disse problemene. I Norske Boligbyggelag hilses disse endringene velkommen. Et av de viktigste grepene som Regjeringen foreslår er å øke informasjonsplikten for den utbygger som skal selge boliger. Det blir derfor nå innført generelle regler som fører til at kjøper får informasjon om boligens totalpris. Totalprisen er summen av det kjøper skal betale kontant for boligen, tillagt den del av fellesgjelden som kjøper skal betjene via månedlige betaling av felleskostnadene. I tillegg skal kjøper sikres tydelig informasjon om fellesgjelden og hva felleskostnadene vil stige med etter en eventuell avdragsfri periode. Departementet vil også skaffe seg en rett til å fastsatte i forskrifter hvilke kostnader som skal inngå i borettslagets budsjett slik at ikke de useriøse aktørene kan skjule de reelle kostnadene som vil komme for borettslaget framover.
Borettslagsboligen har alltid vært ment til bruk for den som eier den. Brukereieprinsippet har vi kalt det. I den opphetede tiden på boligmarkedet som vi hadde for noen få år siden skjedde det at store og små spekulanter kjøpte både en, to og fem og flere boliger i borettslag under oppføring. Dette var med å skape et unødig press i markedet, samtidig som det var helt klart at kjøperne selvsagt ikke kunne bo i alle boligene selv. Kjøpet var bare ment for spekulasjon. Dette førte i noen tilfeller til at borettslag fikk problemer ved at spekulantene ikke greide å gjøre opp for seg når de skulle overta boligene og markedsprisene hadde falt. Regjeringen foreslår nå at det skal være forbudt å inngå avtale med kjøpere om rett til bolig, dersom kjøperen ikke også kan stå som eier av boligen etter at borettslaget er ferdig oppført.
Den kanskje største nyheten i Regjeringens forslag er at fellesgjelden i nye borettslag ikke må overstige 75 %. I Norske Boligbyggelag foreslo vi og hadde helst sett at taket var satt til 70 %, men vi er allikevel fornøyd med Regjeringens forslag.
Forslaget betyr at lavinnskuddsboliger, hvor ungdom for en mindre inngangssum kunne skaffe seg en god bolig bortfaller. Noen lavinnskuddsprosjekter fikk problemer når enkelte ikke greide å betale felleskostnadene til borettslaget. Kombinert med stigende renter og markedsprisfall har dette i noen få tilfeller påført de andre eierne i borettslaget tap. Ved å kreve en høyere inngangssum ved kjøp av bolig får borettslaget samlet sett en bedre økonomi og faren for tap for de øvrige eierne vil ikke lenger være tilstede.
Vi ser at dette kan føre til problemer for unge som skal inn på boligmarkedet, men dette bør la seg løse lett. Kommunal- og regionaldepartementet bør isteden sørge for at Husbanken i større utstrekning kan yte startlån til denne gruppen. Dette er en utmerket ordning for unge i etableringsfasen. Etter min oppfatning er det langt å foretrekke at det er Husbanken som eventuelt lider et tap, dersom en ungdom har vanskelig for å gjøre opp for seg, enn at de andre eierne i borettslaget blir skadelidende.
Jeg vil også nevne at Regjeringen nå fremmer forslag til regler for sikringsordninger i borettslag. Det er flott. Norske Boligbyggelag har hatt en egen ordning siden 1993, Borettslagenes Sikringsfond, vi hilser velkommen at vi nå får trygge og gode rammer for slike ordninger til beste for borettslag og andelseiere og som samtidig gjør det enda tryggere å kjøpe en bolig i borettslag.
Av adv Thor Eek, NBBL
Kategori:
Nyheter,
Artikkelbank
Tema:
Boligpolitikk,
Fellesgjeld