1. Det er et politisk ansvar å sikre at det bygges mange nok og gode nok boliger. Kommunene må drive aktiv og helhetlig egenplanlegging, ikke basere seg kun på reguleringsplaner fremmet av private utbyggere. Arbeiderpartiet er opptatt av at kommunene har en aktiv tomtepolitikk. Der det er nødvendig må kommunene kjøpe tomter til boligformål. Andre steder vil det være behov for at kommunen bidrar aktivt til å fremme makeskifter. Å få fart på boligbyggingen handler om mer enn regulering til boligformål. I Oslo er det f.eks. ferdigregulerte tomter til bygging av mer enn 20.000 nye boliger. Når boligene ikke bygges, til tross for at tomtene er regulert, kan det bl.a. handle om faktorer som kommunen også kan påvirke: Kollektivtransport, skoler, barnehager eller annen infrastruktur. Både før, under og etter at reguleringssaken behandles i kommunens organer, er det viktig at det er dialog mellom utbyggere og kommunen. Både i regjering og i kommunene, vil Arbeiderpartiet legge til rette for høy stabil nybygging av boliger. 

2. Både av hensyn til den enkeltes livskvalitet og av samfunnsøkonomiske grunner, er det et viktig mål at eldre kan bli boende hjemme lengst mulig. Regjeringen innførte i fjor nye krav til universell utforming av alle nye boliger som bygges. Over tid, vil det øke andelen boliger som er tilpasset rullestolbrukere. Det gis i dag heistilskudd til installering av heis i eksisterende boligmasse. Arbeiderpartiet ønsker å øke heistilskuddet.

3. En økonomisk politikk som sikrer lav rente og høy sysselsetting er det aller viktigste bidrag til at unge kan etablere seg på boligmarkedet. I tillegg er Arbeiderpartiet opptatt av at Husbanken og kommunene har gode låne- og tilskuddsordninger. Ordningen med startlån er særlig viktig for ungdom i etableringsfasen. Ved inngangen av juni i år, hadde kommunene lånt 5,4 milliarder kroner i startlån fra Husbanken. Dette er 23 % mer enn for tilsvarende periode i fjor og ny rekord. Regjeringen utvidet også BSU-ordningen i 2009. Om ordningen skal utvides ytterligere, er et budsjettspørsmål som vi vil vurdere. Det er også viktig å bygge flere studentboliger for å gi studenter trygge og rimelige boforhold og for å lette presset i boligmarkedet.
 

1. Det er kommunene som har ansvar for at det blir regulert nok tomter til boligformål, og det er derfor viktig at kommunene er seg sitt ansvar bevisst i tomtepolitikken. Det kommunale arbeidet bør bidra til at utbyggere kan ha en reserve av byggeklare tomter. Det er viktig at kommunene har tilstrekkelig oppmerksomhet om å sørge for nok forsyning av tomter, slik at det ikke resulterer i en boligbygging som er så lav at det gir stor økning i boligpriser. Det er ingen tjent med.

Det er i dag ikke en egen finansieringsordning til kommunale tomtekjøp, men dersom kommunene vil kjøpe tomter har de anledning til å ta opp rimelige lån til dette gjennom Kommunalbanken. Boligbygging både i byene og i distriktene vil være tema i den kommende stortingsmeldingen om boligpolitikk som kommer neste år.

2. Senterpartiet er opptatt av at flest mulig eldre og personer med nedsatt funksjonsevne kan bli boende lenger i egen bolig. Her er boligtilskudd til tilpasning et viktig virkemiddel, og det ønsker vi å styrke. Innenfor boligtilskuddet kan det gis tilskudd til prosjektering og installering av heis i eksisterende flerbolighus med minst tre etasjer. Det kan gis tilskudd til inntil 50 prosent av kostnadene til prosjektering eller installering av heis.

Regjeringen legger vekt på at nye bygg skal være egnet for både nåtid og framtid. Fra 1. juli 2010 ble det innført nye byggeregler. Her er kravene til utforming av boliger forbedret. Blant annet ønsker vi at boligene skal være mer funksjonelle. Dette innebærer at sentrale funksjoner som inngang, bad og uteareal skal kunne brukes selv om man brekker benet, blir gammel og ustø eller får en mer varig funksjonsnedsettelse. For mange eldre gir det økt livskvalitet å bo og klare seg hjemme så lenge de kan. Det vil også spare samfunnet for store ressurser.

Nye boliger i bygg der det er krav om heis skal være tilgjenglige for alle. Det er krav om heis i bygninger på tre etasjer eller mer som har boenhet. Det er også krav om tilgjenglighet er for inngangsplanet i boliger som har alle hovedfunksjoner (stue, soverom, bad og kjøkken) på inngangsplanet. Det vil si at atkomsten skal være trinnfri. Passasjer og terskler skal utformes slik at de ikke lager hindringer. Dessuten skal alle boliger ha ett bad som har plass nok til en rullestol. For eksisterende boliger vil disse kravene gjelde når det gjøres større oppgraderinger. Det er billigere å forebygge enn å tilpasse i etterkant. Derfor er det smart å tenke langsiktig og bygge og rehabilitere med gode løsninger som både en selv og andre kan ha glede av i mange år.

3. I 2011 økte Regjeringen lånerammen i Husbanken fra 15 til 20 milliarder kroner. Lånerammen har aldri tidligere vært så høy. Innenfor lånerammen har startlån høyest prioritet. Startlånet har som formål at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg på boligmarkedet. Dette er et viktig virkemiddel for unge som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. Kommunen har høy aktivitet i bruk av startlån. I 2010 ble totalt 5,4 mrd. kroner lånt ut til 9 500 husstander. Dette innebar en økning på 21 prosent fra 2009. Åtte prosent av alle boligkjøp i 2010 ble finansiert ved hjelp av startlån, enten som toppfinansiering eller som totalfinansiering. Halvparten av mottakerne er under 35 år.
Undersøkelser om boligpreferanser viser at unge både er kvalitetsbevisste og har høye forventninger og krav til boligen. Dette gjelder både utforming og krav til beliggenhet. Det finnes også områder det ikke er så dyrt å etablere seg i.

Senterpartiet tok i vår initiativ til å etablere en ”Leie- til eie-modell” som bidrar til at Husbankens virkemidler skal kunne benyttes og kombineres på nye måter. Her kan en leietaker som leier en bolig for en periode få bistand til å kjøpe boligen ved hjelp av startlån og boligtilskudd til etablering. Denne modellen er viktig for å få flere inn som eier av egen bolig.

1. Kommunene må delta aktivt i å tilrettelegge og opparbeide tomter, for eksempel gjennom et tomteselskap. Planene må ta utgangspunkt i SSBs prognoser for befolkningsutvikling.

2. Husbankens tilskudd til prosjektering og bygging av heis i eksisterende bygg bør styrkes. Alle nye boliger må være tilgjengelige for alle, gjennom å oppfylle kravene til universell utforming. Siden boligkarrieren for eldre ofte går fra enebolig til moderne leiligheter, vil dette kravet sikre tilgang på mange universelt utformede boliger for fremtidens eldre, mens eneboliger frigjøres til barnefamilier.

3. Det må bygges flere rimelige utleieboliger for ungdom, som studentboliger eller generelle ungdomsboliger. Det vil redusere presset i boligmarkedet, og dermed gi mer fornuftige priser. Kommunene må bruke Startlån mer bevisst for å gi flere unge muligheten til å kjøpe egen bolig. Vi må også gi flere tilgang til individrettede boligtilskudd gjennom å sikre at det tilbakebetales når mottaker ikke lenger har bruk for det, og gjennom å øke bevilgningene til dette tilskuddet.

1. I og rundt de største byene er det viktig at det bygges flere boliger der det allerede er regulert for boligformål, såkalt fortetting. Spesielt er dette viktig langs kollektivknutepunktene. Venstre vil videre oppheve delingsforbudet i jordloven slik at det blir lettere å bygge flere boliger på dagens landbrukseiendommer. Venstre vil også omorganisere Husbanken og overføre de fleste av Husbankens direkte virkemidler til kommunene. På den måten får kommunene ansvar og virkemidler for en kommunal boligpolitikk.

2. Venstre vil arbeide for at minst 20 % av alle nye boliger skal være universelt utformet. Alle offentlige bygg skal være universelt utformet fra 2020. I tillegg vil vi prioritere hjemmehjelp og ulike teknologiske tiltak slik at eldre kan bo hjemme så lenge de ønsker det. Venstre har bl.a. i våre alternative statsbudsjett bevilget betydelige midler til å forske på, og utvikle, teknologiske hjelpemidler som gjør det enklere for flest mulig å bo hjemme så lenge de vil.

3. Venstre vil styrke BSU-ordningen ved bl.a. å fjerne det totale taket for hvor mye det skal være mulig å spare, heve det årlige sparebeløpet og øke fradragsgrensen fra 20 til 28 prosent. Samlet vil dette være en betydelig styrking av ordningen som vil bidra til at flere tar den i bruk. Venstre vil videre sikre flere tilgang til startlån ved å utvide nedbetalingstiden fra 20 til 30 år. Vi vil også innføre en norsk modell for hjemkjøp, hvor leid bolig kan nedbetales gjennom husleie og på sikt bli eid bolig. Det offentlige må bidra til bygging av flere leieboliger, hvor en andel av dem blir hjemkjøpsboliger.

1. Vi må praktisere Plan- og bygningsloven mer liberalt. Det må bli lov å bygge tettere og høyere, særlig i de store byene der det er tomtemangel, og det må bli lettere å få revet gammelt og bygge nytt. FrP vil også forenkle hele loven, slik at kommunene får friere hender til å tillate bygging. FrP mener kommunene skal ha det hele og fulle ansvaret for tolkning og håndhevelse av Plan- og bygningsloven, og at annen myndighet ikke skal ha mulighet til å overprøve disse gjennom skjønn.

2. Frp vil gi tilskudd til denne typen ombygging. Også her er det viktig å la bevaringshensynene vike for beboernes behov. Også fredet og verneverdig bebyggelse må kunne bygges om. FrP støtte flere av endringene i Plan – og bygningsloven hva gjelder universell utforming og mener at flere leiligheter i nybygg bør tilrettelegges for funksjonshemmende. Likevel ønsker vi mer fleksible løsninger der man prioriterer tilrettelegging i større leiligheter. Dette skyldes at tilrettelegging i små leiligheter vil legge beslag på en stor del av det totale arealet og dermed igjen presse kostnadene opp.

3. Boligprisene er mye høyere enn byggeprisen. Derfor er det viktig å fart i boligbyggingen. Bare da vil boligprisene bli lavere. Dessuten bør det bli lettere å bygge småleiligheter. Derfor mener FrP at kommunal saksbehandling hva gjelder byggesaker og reguleringsplaner må reduseres, og at annen offentlig myndighets mulighet til å legge ned innsigelser må reduseres til høyst nødvendig. Fylkesmannen og annen offentlig myndighet må også miste muligheten til å utøve skjønn i slike type saker.

FrP var en pådriver for å få gjennom ordningen med Boligsparing for Ungdom, og vi mener at ordningen fortsatt kan utvides og bedres. I tillegg arbeider FrP for en økonomisk politikk som gir lav og stabil rente.

1. Rødts mål er å opprettholde bosetting over hele landet, at alle skal kunne bo godt og rimelig, og at alle skal ha råd til å skaffe seg en høvelig bolig. Rødt mener at det er et offentlig ansvar å sørge for
at flere tomter reguleres for boligformål, dette vil Rødt gjøre gjennom statlig finansiering av ei storstilt kommunal boligbygging. Rødt går inn for at det bygges minimum 35 000 boliger i året, hovedsakelig finansiert gjennom Husbanken.

Rødt mener at det bør etableres et regulert marked av selveierboliger, både private og kooperative. Husbanken gir lån med subsidiert rente. Boligkooperasjonen bør stå for bygging og forvaltning, mens kommunene bør stille tomter rimelig til disposisjon. Rødt vil også at kommunen skal eksproprierer private bygårder som ikke holdes ved like, med hensyn av at det skal bygges om til boligformål.

2. Rødt jobber for at alle nye boligprosjekter blir universelt utformet, for å tilrettelegg for at eldre og mennesker med andre funksjonsnedsettelser får bo i egnet bolig. Rødt mener at det offentlige må betale for oppgradering av boliger som ikke er tilstrekkelig utformet for eldre.

3. Rødt ønsker at det skal bygges subsidierte utleieboliger som gjør det lettere for unge å bo for seg selv. Rødt går inn for at det bygges 7000 subsidierte utleieboliger og 7000 subsidierte selveierboliger i året. Det bygges 2000 studentboliger årlig. Rødt mener at Husbanken må gjenreises som den sentrale og viktigste banken for boligsektoren. Dette skal gjøres gjennom at Husbanken stadig tilbyr lån som er mer attraktive enn i det private bankmarkedet. Rødt vil at startlånet i Husbanken utvides og subsidieres, dette vil gjøre det rimeligere og mer forutsigbart for unge å kjøpe bolig.
 

1. Det er viktig å sikre at flest mulig mennesker får muligheten til å eie sin egen bolig. Den norske tradisjonen hvor svært mange eier sin egen bolig fremfor å leie, er positiv.

Høyre vet at attraktive boområder er en avgjørende konkurransefaktor for å få nye innbyggere til kommunen. Høyre ønsker derfor at kommunen skal stimulere til utbygging både av tomter til leiligheter samt tomter til større boliger. Høyre ønsker også at kommunene skal være aktive samarbeidspartnere for næringslivet i utviklingen av prosjekter innen bolig- og næringsutvikling.

2. Eldre bør få mer valgfrihet, spesielt gjennom muligheten til å bo hjemme lenger om de ønsker det. Satsningen på universell utforming er derfor viktig. Gjennom denne satsningen vil nye bygg i mye større grad tilpasses for eksempel eldre rullestolbrukere. I tillegg vil eksisterende bygningsmasse de nærmeste årene bli tilpasset i den grad det er praktisk mulig.

Høyre ønsker å prioritere arbeidet med å få fortgang i arbeidet med universell utforming, og bevilget derfor ekstra midler til dette formålet i vårt alternative budsjett for 2011.

3. Høyre ønsker å styrke ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU) betydelig. Høyre har foreslått både å øke det årlige sparebeløpet til 25.000 kroner, oppheve den øvre grensen for totalt sparebeløp og øke fradraget fra 20 til 28 prosent. Forslaget ble dessverre nedstemt i Stortinget av de rødgrønne partiene.