Dagsavisen har gjennom flere oppslag den siste tiden vist fram resultatet av regjeringens manglende boligpolitikk. Krav om 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig får ungdom til å vurdere å bruke kredittkort for å komme seg inn på boligmarkedet. I en reportasje 29. mai forteller 24-årige Tobias Langhoff om utfordringene på boligmarkedet. Han har fast jobb og tjener ifølge seg selv brukbart. Likevel er han henvist til det dyre leiemarkedet og sliter med å spare opp egenkapitalkravet.
Thor Eek, adm. dir. i NBBL etterlyser tidligere løfter fra regjeringen (foto: Tanya Wallin).
Langhoff tror at flere studentboliger og heving av BSU-taket vil bidra til å løse boligkrisen.
Kun 4 prosent ikke-kommersielle utleieboliger
Etter at Finanstilsynet innførte krav om 15 prosent egenkapital ved boligkjøp har enda flere unge i etableringsfasen blitt henvist til et rekorddyrt privat leiemarked.
Per i dag utgjør ikke-kommersielle utleieboliger kun fire prosent av det totale antallet boliger. Dette er svært lavt sammenlignet med våre naboland. Det er også et betydelig underskudd på studentboliger som fører til et ytterligere press på et lite leiemarked.
I den første regjeringserklæringen fra de rød-grønne, Soria Moria 1 ble det poengtert at regjeringen ville gå inn for et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger. I Soria Moria 2 forsvant denne satsingen og i tillegg fulgte regjeringen heller ikke opp låneordninger for å stimulere til en mer aktiv plan- og tomteutvikling i kommunene.
NBBL har flere ganger hevdet at boligmarkedet skriker etter en profesjonell ikke-kommersiell utleiesektor. De negative konsekvensene av regjeringens boligpolitiske unnasluntring fører til at en stor gruppe mennesker blir tvunget inn i et leiemarked dominert av profittstyrte private aktører.
Vi mener det er feil å begrense utleieboligtilskuddet fra Husbanken kun til bygging av boliger for vanskeligstilte.
Tilskuddsmidlene bør også kunne gå til prosjekter hvor ungdom rent generelt har en mulighet for å komme inn. Kombinerte prosjekter hvor en del av boligene går til vanskeligstilte og en del går til andre vil være bra. Slik får man både en bedre beboersammensetning og flere grupper får hjelp til en god bolig. I dag er problemet at Husbanken har for lite midler til fordeling, og at gjeldende regelverk vanskeliggjør tildeling av tilskudd til denne type kombinerte ungdomsprosjekter.
Boligbyggelagene er interessert i å bidra til et godt ikke-kommersielt leiemarked for ungdom flest dersom slike boliger er berettiget tilskudd på linje med kommunale utleieboliger.
Hev taket på BSU
Når staten innfører strenge krav til egenkapital for kjøp av bolig burde det være en selvfølge at staten samtidig sørger for best mulig tilrettelegging for økt sparing Norske Boligbyggelag har derfor foreslått at maksbeløpet i BSU-ordningen dobles til 300.000 kr, og at årlig sparebeløp settes til 30.000 kr. Et sparebeløp på 300.000 vil kunne dekke det krav til egenkapital som Finanstilsynet har satt for en bolig til 2 mill. kroner.
Aktiv tomtepolitikk for å dempe presset
Den rød-grønne regjeringen gikk i sin første regjeringserklæring inn for at det skulle utvikles en gunstig låneordning for kommunene med henblikk på en mer offensiv tomtepolitikk og helhetlig områdeplanlegging.
Nylig har Storbynettverket til Kommunenes Sentralforbund (KS) foreslått en låneordning gjennom Husbanken, øremerket tomtekjøp for å stimulere til økt bygging av kommunalboliger. NBBL støtter langt på vei forslaget fra KS.
Men regjeringen uttalte langt djervere ordninger i Soria Moria 1 for 7 år siden. Da var det snakk om å utvikle låneordninger som ville sette kommunene i stand til å drive en aktiv tomtepolitikk gjennom oppkjøp av tomter, og gi dem ressurser til å drive aktiv områdeplanlegging. Hadde dette blitt gjennomført kunne boligmarkedet sett annerledes ut i dag, men det er aldri for sent. Regjeringen bør tørke støvet av Soria Moria 1.