Det europeiske semester
Det Europeiske semester er et koordineringsprosjekt for medlemslandenes budsjettpolitikk, og ble vedtatt høsten 2010. Systemet innebærer at medlemslandene må levere inn sine overordnede budsjettplaner til EU tidlig på året, slik at disse kan evalueres i EU før forslagene behandles i de nasjonale parlamentene. Det europeiske semester foregår altså i løpet av 1. halvår, slik at medlemslandene kan legge føringene fra europeiske prosessen til grunn i forbindelse med høstens budsjettbehandlinger i de ulike landene.

EU-anbefalinger
Prosessen er nå gjennomført og ender ut med at EU fremmer såkalte landsspesifikke anbefalinger i forhold til hva EU mener de enkelte land bør ta særlig hensyn til i budsjettarbeidet for det kommende år. Innstillingene er utformet på en måte som gjør at de kan gjennomføres innen 12 – 18 mnd. Anbefalingsdokumentet avsluttes med en punktvis prioritert anbefalingsliste. I motsetning til mye annet som kommer fra EU-kommisjonens side, består de landsspesifikke anbefalingene av forbilledlig kortfattede dokumenter. De prioriterte anbefalingene består for eksempel av 3 punkter for Sverige og 5 punkter for Danmark.

Dansk bombe
I årets anbefalinger til medlemslandene står boligøkonomi og boligfinansiering/boligkreditt helt sentralt i kommisjonens vurderinger, av hva som bør stå sentralt i medlemslandenes budsjettarbeid. EU er ikke fornøyd med verken boligsituasjonen i Danmark eller Sverige. For Danmarks del understreker kommisjonen at husholdningenes meget høye gjeldsnivå i kombinasjon med høye boligpriser, utgjør et potensielt problem for finanssektoren og den økonomiske vekst og stabilitet. Danske husholdninger er ifølge EU svært sårbare for store renteøkninger. Ja, EU kommisjonen er ikke snauere enn at de framholder at den sterke låneveksten i Danmark med variabel rente og mye bruk av avdragsfrie lån, utgjør en bombe ”under systemet”!

Svensk sårbarhet
Også for svenskenes del handler ett av de tre hovedanbefalingene fra EU-kommisjonen seg om forholdene i boligsektoren. EU anbefaler Sverige å foreta forbyggende tiltak for og håndtere den makroøkonomiske risikoen med stigende boligpriser og husholdningenes økende gjeldsopptak. EU ser også for seg reformer i boliglånsystemet, leiereguleringssystemet og boligskattesystemet - uten at de sier eksplisitt hva de tenker på. Også for Sveriges del er EU bekymret over at det er så mange svenske hushold som tar opp lån med flytende rente og liten nedbetalingsgrad. I følge EU gjør dette svenske hushold svært sårbare for renteøkninger i kombinasjon med dårligere arbeidsmarkedsutsikter.

Da EU-kommisjonens nyhetsorgan i Sverige, EuropaPosten, skrev om EU-anbefalingene, ble det også et hovedfokus på boligøkonomi, med følgende overskrift: ”Sverige måste förebygga risker på bostadsmarknaden”.

Stabilitet som ideal
Det som preger EUs gjennomgang av finans- og boligsektoren, er en sterkt og økende opptatthet av at man skal tilstrebe økt stabilitet i bolig- og eiendomsmarkedet. Selv om man neppe skal legge for stor vekt på hva som ligger i EUs konkrete anbefalinger ovenfor de enkelte medlemslandene (i forhold til at anbefalingene faktisk kommer til å ha vesentlig betydning på budsjettpolitikken) – så er det neppe tvil om at EUs sterke understreking av behovet for stabile forhold i bolig- og eiendomsmarkedet vil sette sitt preg også på den nasjonale debatten rundt boligpolitikk og boligøkonomi.

De som forsøker å bagatellisere eventuelle bobletendenser i boligmarkedet, vil trolig ha mindre troverdighet og tyngde på de nasjonale boligpolitiske arenaene i tiden framover. Opptatthet av å få til større grad av langsiktig stabilitet - bl.a. basert på en mer konservativ utlånspraksis i bankene - vil nok stå høyere opp på de nasjonale boligøkonomiske agendaene enn hva som tidligere har vært tilfelle.

Økende styringsambisjoner
Det europeiske semesteret og samordningen av budsjettprosessene i medlemslandene inngår i en større pakke av tiltak som EU i det siste året har gjennomført for å få til økt økonomisk styring og samordning. For eksempel ble det i kjølvannet av finanskrisa opprettet tre nye tilsynsbyråer for henholdsvis bank (London), forsikring (Frankfurt) og verdipapirer (Paris). Løpende tilsyn med denne typen finansinstitusjoner vil fortsatt være et nasjonalt ansvar, men de nye byråene har fått utvidet fullmakt for å utarbeide felles standarder og har en meglerrolle i tilfelle uenighet med to eller flere nasjonale tilsynsmyndigheter.

I tillegg ble et nytt organ for overvåking av såkalt ”systemrisiko i finansmarkedene” opprettet 1. januar (det såkalte Risikorådet). Risikorådet skal drive overvåking på makronivå og identifisere bobler og andre faktorer som kan virke destabiliserende på økonomien. Av konkrete ting som foreløpig har kommet fram, er økte kapital- og likviditetskrav i banker. Dette vil trolig gjøre boligkreditt noe vanskeligere tilgjengelig, og trolig også litt dyrere enn det ellers ville ha vært.

Sixpack for økonomisk styring og samarbeid
Kommisjonen la dessuten høsten 2010 fram seks lovforslag for styrket økonomisk styring og samarbeid i EU; den såkalte sixpack’en. EU parlamentet og rådet skulle etter planen kommet til enighet om disse lovforslagene nå i juni 2011. Det er imidlertid ikke full enighet blant medlemslandene om forslagene, særlig knyttet til omfang og grad av EUs sanksjonering av medlemsland som ikke oppfyller angitte krav.

Uenigheten går særlig på hvilke avstemmings-prosedyrer som skal gjelde i EU-parlamentet for at man kan ilegge et land økonomiske sanksjoner i forhold til budsjettunderskudd og statlig gjeldsgrad. I parlamentet er det sterke krefter som er tilhengere av en såkalt ”omvent kvalifisert flertallsprosedyre”, som innebærer at det må være et kvalifisert flertall i Rådet for å omgjøre en tilrådning fra Kommisjonen om sanksjonering overfor et enkeltland. Det hører med i bildet at de landene som tilhører Euro-sonen, er underlagt et strengere kontroll- og styringsregime enn de EU-land som ikke er med i Euro-samarbeidet.

EU vil så gjerne
EUs situasjon på det økonomiske styringsområdet kan kanskje karakteriseres som en ”haltende tiger”. På den ene siden har vi et EU som utviser stadig større ambisjoner om økonomisk integrasjon og felles økonomisk politikk. Dette kommer ikke minst fram i systemer og tiltak som er beskrevet ovenfor. Dette er tiltak som i særlig grad har blitt utløst av finanskrisa, og der EU oppretter stadig flere institusjoner og systemer for å sikre økonomisk disiplin i de ulike medlemslandene.

Slik sett er EU for tiden preget av mye sterkere styringsambisjoner enn noen gang tidligere. På den annen side står EU midt opp i en prosess hvor de skal hjelpe og redde et medlemsland som nettopp ikke har fulgt de felles prinsippene som skal ligge til grunn for EUs økonomiske samarbeid. Og selv om EU skulle greie å berge Hellas innenfor eurosone-samarbeidet, står for sikkerhet skyld EU i fare for å måtte redde tre nye land fra store økonomiske problemer (Portugal, Irland og Spania).

Så på den ene siden ønsker EU så gjerne å få til en bedre økonomisk samordning og økt økonomisk vekst for alle medlemsland, mens man på den annen side har fått tydeliggjort for all verden at EU som system står ganske svakt rustet til å takle en situasjon som den Hellas står midt oppe i.

EU vil så gjerne, men får det ikke helt til!

EU-kommisjonens pressemelding (på svensk) om landsspesifikke anbefalinger:

EU-kommisjonens anbefalinger til de enkelte land (på ulike språk):