Et mer energieffektivt Europa?

EU har som mål å bedre energieffektiviteten med 20 prosent innen 2020. Så langt ser det ut til at man bare vil nå halvveis til målet. Vil det nye energieffektiviseringsdirektivet greie å endre kursen i en mer effektiv retning? Mange stiller seg tvilende til det.
Et mer energieffektivt Europa?

Fra plan til direktiv
22. juni i år fremmet EU-kommisjonen et forslag til et direktiv for mer effektiv energibruk. Forslaget følger opp handlingsplanen for energieffektivisering som ble lansert tidligere i år (jf. artikkel på nbbl.no i mars), og det er første gang det har blir fremmet et eget samlet direktiv på dette området. Direktivet bærer ikke minst preg av at det er offentlig sektor som skal gå i front.

I Kommisjonens nye direktiv finner vi bl.a følgende forslag til tiltak:

  • Alle medlemsland er forpliktet til å utarbeide nasjonale energieffektiviseringsmål og energispareplaner.
  • Offentlig sektor skal gå foran på flere måter. Det viktigste er at det offentlige er forpliktet til å energirenovere 3 prosent av sin bygningsmasse (på over 250 kvm) per år fra 2014. Det offentlige må også legge inn energieffektivitet i forbindelse med at de kjøper inn bygninger, produkter og tjenester.
  • Medlemslandene skal fjerne hindringer for energieffektivisering i boligsektoren (eks: delt insitamentstruktur mellom eiere og leietakere, eller mellom eiere).
  • Også konsumentene er ment å skulle redusere sitt forbruk av energi vesentlig, og her står såkalte ”smart meters” sentralt på virkemiddelsiden; dvs. mer avanserte og rimelige målesystemer for bruk av energi. Dette skal gjøre konsumentene mer klar over sitt energiforbruk og dermed gjøre det lettere å redusere det.

Punktene ovenfor utgjør bare et lite knippe av en mengde krav og forslag som Kommisjonen fremmer. Norges energiråd i Brussel, Bjørn Ståle Haavik, har laget en 3-siders oppsummering over direktivforslagets ulike punkter.

Forslaget til direktiv skal over sommeren vedtas av Rådet og EU-parlamentet, deretter får de enkelte medlemsland ett år på seg til å innlemme direktivet i nasjonal lovgivning. Innen 30. april hvert år skal medlemslandene rapportere på resultater knyttet til energieffektivisering. Hvert tredje år skal det utarbeides en mer omfattende tilleggsrapport.

Sterkt delte reaksjoner
Reaksjonene på det nye forslaget til direktiv fra Kommisjonen er sprikende, og går nærmest i alle retninger. Mest positive er nok den største partigruppa i EU-parlamentet, EPP (gruppen av liberal-konservative i EU-Parlamentet), som i sin pressemelding til det nye forslaget sier at ”endelig har vi fått en pakke med insentiver og forpliktelser på bordet som vil hjelpe oss i å nå 20 prosentsreduksjonsmålet”.

Fra annet hold har reaksjonene vært mye mer kritiske, og naturlig nok har kritikken vært sterkest fra miljøkretser. Gruppen av grønne i EU-parlamentet sier at ”forslaget feiler når det gjelder å sikre at EU når sine energieffektiviseringsmål”. De grønnes energitalsmann Claud Turmes sier i sin pressemelding at ”det foreslåtte direktivet inneholder alt for mange smutthull til å sikre at EU kan nå sitt 20 prosentsmål”.

Marita Ulvskog, visepresident i den sosialdemokratiske gruppa i parlamentet, legger i sin første kommentar hovedvekten på at målsettingene i direktivet burde vært bindende for medlemsstatene. Ulvskog sier for øvrig at ”energieffektivitet ikke bare er nødvendig for å bekjempe klimaendringer, men det er også en nøkkel til økonomisk gjenreising og energisikkerhet i Europa”.

Spørsmålet om etablering av bindende nasjonale energieffektiviseringsmål har i forslaget til direktiv blitt skutt ut til 2014. I løpet av dette året vil man foreta en grundig gjennomgang av hva som er oppnådd, og det ligger i kortene at forslag om bindende mål vil bli fremmet hvis resultatene ikke er tilfredsstillende. Det har ved flere anledninger vært ganske opphetete diskusjoner i EU-parlamentet rundt spørsmålet om bindende mål, og det er neppe grunn til å tro at disse meningsutvekslingene vil forstumme når EU-parlamentet i nær framtid skal stemme over direktivforslaget.

Pengene mangler
CECODHAS Housing Europes kommentar går først og fremst på mangelen av finansiell støtte for de store ambisjonene man har om energirenovering av bygningsmassen i Europa. Denne europeiske boligorganisasjonen stiller seg bl.a. skeptisk til 3 prosentsmålet for renovering av offentlige bygninger, så lenge det ikke finnes mer pengestøtte gjennom EU-systemet. Ifølge CECODHAS setter dette hele troverdigheten til direktivet i fare.

Mer penger på vei
Ropet om mer penger til energieffektiviseringstiltak ble til en viss grad innfridd da Kommisjonen helt i slutten av juni presenterte sitt forslag til langtidsbudsjett for EU. Her foreslås det at andelen av Strukturfondet som skal innrettes mot energieffektivisering skal økes vesentlig; fra 4 % i dag, til minst 20 % i perioden 2014-2020. Riktignok er også fornybar energi og bærekraftig byutvikling med i denne sekken av målområder, og ikke minst: 2014 ligger litt fram i tid, og EU ønsker nettopp resultater før dette.

Første dag i juli ble imidlertid European Energy Efficiency Fund (EEEF) lansert, og her ligger det penger også på kortere sikt. Fondet vil bli administrert av Den Tyske Bank, og fondets størrelse er ved oppstart på beskjedne 265 millioner Euro. Det er tenkt at fondets midler skal inngå i finansieringspakker med andre institusjoner, og vil nok i hovedsak være av størst interesse for offentlig sektor.

Mer trøbbel for 2020-strategien?
Det nye polske EU-formannskapet i 2. halvår 2011, blir av mange sett på som en stor utfordring i forhold til 2020-målene. Som kjent er energieffektiviseringsmålet ett av tre 20 prosentsmål. De andre to er: 20 prosent økt produksjon av fornybar energi, samt 20 prosent reduksjon i klimagasser. Nylig blokkerte Polen rådskonklusjoner angående EUs ”lavkarbonveikart mot 2050”. Kullprodusentlandet Polen kunne ikke være med på de høye ambisjonene til utslippskutt som lå i forslagene – visstnok med stilltiende støtte fra en rekke andre medlemsland. Det er derfor ikke usannsynlig at vi nå går inn i en fase med mer åpen uttrykt opposisjon til det som av mange ses på som en miljøradikal 2020-strategi fra EUs side.

EU-kommisjonens pressemelding m.m. i forbindelse med energieffektiviseringsdirektivet


Gi din vurdering: Article Rating
Viser 0 kommentarer

Navn (påkrevet)

E-post (påkrevet)

Hjemmeside