|
Boligbransjen med tiltaksplan for boligbygging
Den siste måneden har NBBL samarbeidet med sentrale aktører i boligmarkedet og Oslo Kommune om en felles tiltaksplan for å få fart på boligbyggingen her til lands. I går ble tiltaksplanen overlevert statssekretær Dag Henrik Sandbakken i Kommunal- og regionaldepartementet.
- I tiltaksplanen peker vi på faktorer vi mener er med på å forhindre at det bygges tilstrekkelig mange boliger, og kommet med forslag til realistiske tiltak for å oppnå økt boligbygging på kort og lang sikt. Vi håper departementet tar med seg innspillene i sitt arbeid med utformingen av boligpolitikken, spesielt med tanke på neste års stortingsmeldinger om boligpolitikk og bygningspolitikk, sier adm. direktør i NBBL, Thor Eek.
Les hele forslaget til tiltak for økt boligbygging i Norge her
Eget departement for boligområdet
I rapporten tar bransjeaktørene bl.a. til orde for å samle hele boligområdet i et bolig- og bygningsdepartement.
- Forvaltningen av boligpolitikken er i dag spredt på mange departementer og statlige etater. For å oppnå en mer helhetlig boligpolitikk hvor tiltak ikke motvirker hverandre, mener utvalget det er viktig med en sterkere og tydeligere styring, sier Eek.
Mindre byråkrati
Utvalget foreslår også å åpne for at kommunene selv kan vedta reguleringsendringer som for eksempel endring av arealformål og strøkstilpassede boligprosjekter dersom endringene er i samsvar med overordnet arealpolitikk og uten vesentlige interessekonflikter.
Dagens planprosesser er ifølge utvalget langdryge, og krever omfattende medvirknings- prosesser, selv for mindre og lite kontroversielle forhold. Ved at staten åpner for forenklede plan og byggesaksprosesser, kan kommuner som ønsker en mer effektiv og rask prosess i vesentlig grad bidra til økt boligbygging.
Fordyrende krav
Krav om tilgjengelighet i alle boliger er svært fordyrende for små boliger. For å få bygd flere og rimeligere boliger foreslår utvalget at kravet til tilgjengelighet kun skal gjelde 70 prosent av boligene i det enkelte prosjekt.
- Til gjengjeld påpekes det at Husbanken må tilføres økte midler til bedring av tilgjengeligheten i eksisterende bebyggelse, som f. eks økt tilskudd til heis. Slik øker samlet sett tilgjengelighet i boligmassen, understreker Eek.
BSU-ordningen holder ikke mål
Boligprisveksten har vært sterk de siste årene, noe som har gjort det vanskelig for førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet. Ett av stimuleringstiltakene for å få unge til å spare til bolig er BSU-ordningen, men i takt med de økte boligprisene har denne gradvis blitt av mindre verdi.
I 1998 dekket BSU-sparebeløpet, som da var på 100 000 kroner, 16 prosent av kostnaden for en 60 kvm bolig. I dag er BSU-sparebeløpet 150 000 kroner, og nå rekker det kun til 9 prosent av den samme boligen. I de store byene er situasjonen enda verre.
1. desember økte Finanstilsynet kravet til egenkapital ved boligkjøp fra 10 til 15 prosent. Dette aktualiserer behovet for å øke unges boligsparing ytterligere. I NBBLs innspill til statsbudsjettet for 2013 tas det derfor til orde for en økning av BSU-sparebeløpet fra dagens nivå på 150 000 kroner til 300 000 kroner. NBBL foreslår i tillegg å øke det årlige sparebeløpet fra 20 000 til 30 000 kroner.
- Det etterlyses mer egenkapital, men da må det legges til rette for at ungdommen sparer. BSU-ordningen er et godt virkemiddel for unge som vil inn på boligmarkedet, men skal BSU-ordningen fortsette å ha en funksjon må myndighetene sikre at den klarer å holde tritt med prisutviklingen, sier adm. direktør i NBBL, Thor Eek.
Ifølge Eek koster en gjennomsnittlig borettslagsbolig i Norske Boligbyggelag drøye 2 millioner kroner. Et sparebeløp på 300 000 kroner vil derfor på det nærmeste være tilstrekkelig til å dekke det nye kravet om 15 prosent egenkapital.
Les hele NBBLs budsjettinnspill til Finansdepartementet for 2013 her.
Aktuelle saker fra nbbl.no:
Ungdomsboliger: Regjeringen har ignorert Stortinget
|